En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Kjære alle dere flypassasjerer som ikke har barn, som har naturlig veloppdragne barn, eller dere som er så heldige å ha lykkes med oppdragelsen:

Casa Kaos på tur

Det er ikke det at vi småbarnsforeldre ikke bryr oss. For det gjør vi. Vi er smertelig klar over hvor lei dere blir av barna våre der vi er tvunget til å være sammen i en altfor trang fykabin. Vi blir lei av dem vi og. Og vi gjør så godt vi bare kan.

Vi skulle fly fra Alicante til Norge i helga. Slik gikk det for seg:

”Jeg må nesten be deg om å få han til å sette seg ned og ta på beltet”.

Jeg smiler unnskyldende mot flyvertinnen mens Rasmus hopper opp og ned i det blå flysetet.

Jeg har prøvd å lokke med banan og lure med sjokolade. ”Se, alle har belte på. Mamma har belte. Far har belte. Lillesøster har belte. Det er loven. Sånn er regelen”.

Men nei.

Jeg har vært streng og jeg har løyet. ”Hvis du ikke setter deg nå, kommer kapteinen og kjefter på deg. Vil du det?”

Men toåringen vil ikke sitte.

Jeg ser hestehalen til flyvertinnen på vei nedover midtgangen. Den spretter så lekkert opp og ned i takt med de lange skrittene hennes.

Lillemann roper og oier. Lange blikk treffer oss sidelengs fra over midtgangen. Jeg smiler unnskyldende tilbake.

Til slutt tar jeg tak i føttene hans og rykker til. Han deiser ned i setet med et hyl.

”Auuuaaaaaa!”

Bakhodet dundret inn i seteryggen. Jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet, men nå sitter han i hvert fall stille. Jeg blåser på bakhodet og finner fram en banan.

Ved siden av meg sitter Sjur med Pernille på fanget. Hun får nye tenner og har grått siden vi dro hjemmefra. Det var derfor vi holdt på å miste flyet. Stresspakking tar mye lengre tid med en hylende ettåring på armen.

Vi kom heseblesende inn til innsjekkingen på Alicante flyplass, tre kvarter før take off.

Innsjekkingen i Alicante

”Fire spasialbagasje?” spør damen i skranken på gebrokkent engelsk og skuler på oss over brillene.

”Ja, to vogner og to bilseter”, sier jeg og smiler unnskyldende tilbake.

Det ordnet seg heldigvis. Men vi fikk streng beskjed om å være ute i god tid neste gang.

Rasmus teller passene

Tilbake på flyet kommer endelig tralla med mat.

”To tapastallerkener, en sandwich, to vann, en Cola light og en appelsinjus, takk”.

Vi fordeler alt utover klappbordene, for så å finne ut at avstanden mellom stolene og bordene er altfor kort, så lillesøster når borti alt. Hun skal riste på brusen, miste glasset med jus på gulvet, veive med osten og kaste olivenene rundt seg. Storebror blir inspirert, og plutselig står han i setet og veiver med en serranofylt hånd over hodet. Skinken kveiler seg ut mellom fingrene hans som en blekksprut.

Jeg smiler igjen unnskyldende til hestehalen som like etter sitter på kne og tørker opp appelsinjus fra midtgangen.

Puh. Pernille sover.

To timer igjen av flyturen. Og i løpet av de to timene kaster Rasmus ballen sin i hodet på damen foran, han stikker av bortover midtgangen, for så bli funnet under setet til en bergenser, han stjeler en annens gutt bamse og gjemmer den på et sted han ikke husker, han vekker en gjeng sovende, bakfull ungdom og han roper ut så høyt han bare kan at mamma har bæsja da jeg kommer tilbake fra do. Imens river Pernille menyen i to, søler nok et glass, denne gangen vann riktignok, på gulvet og over Sjurs føtter, gråter sammenhengende i én time før hun sovner i ett kvarter, kaster leker hele to seterader fremover og gulper melk på setetrekket.

Alt dette mens jeg løper etter med mitt mest unnskyldende smil og milde øyne.

Under landingen, setter Lillemann seg overraskende pent ned uten protester. På med beltet. Men han insisterer på at solskjermen på vinduet skal være nede.

Jeg drar den opp. Han drar den ned.

Hestehalen hopper forbi, lener seg over oss og forteller meg at solskjermen må være oppe under landing.

Jeg gidder ikke smile til henne engang. Jeg vet da vel at den skal være nede. Ser hun ikke at det er Rasmus som ikke forstår det? Ikke jeg!

Rasmus får tak i noen hårstrå til mannen i setet foran oss. Han snur seg og ser surt på meg. Jeg ser surt tilbake. Der har han sittet i tre og en halv time med musikk på ørene, bok og laptop, mens jeg har løpt rundt som en strikkball med dette unnskyldende smilet klistret over hele trynet.

Nei! Ikke ta av beltet!

Vi er heldigvis snart framme i Oslo. Nå skal vi bare samle sammen bagasjen, som helt sikkert enten mangler noen kolli, eller inneholder en ødelagt vogn eller bilsete. Så skal vi sjekke inn på nytt mot Stavanger. Ny sikkerhetskontroll, en og en halv times venting på Gardermoen, og så fly videre til Stavanger.

Var du så heldig at du møtte oss på strekningen mellom Oslo og Stavanger, må jeg bare få si: ”Unnskyld. Beklager. Det var helt sikkert ikke meningen. Og ja, jeg bør ha bedre oppdragelse på ungene mine. Jeg vet det”.

Og til dere som skal fly med oss tilbake til Alicante førstkommende lørdag:

”Vi sees…” 😉

Comments on: "Hjelp, vi flyr! (Med små barn)" (38)

  1. Brith Kydland said:

    Fornøyelig å lese 🙂 Kos dere i Norge og god flytur tilbake 🙂 🙂

  2. Asja Pandur said:

    Fantastisk blogg!!!!

  3. Tove Finne Røed said:

    Et helvete å fly med små barn! Alle fly burde ha en spesiell barnehageavdeling, hvor de søte små kunne holdes i sjakk av profesjonelle barnepassere! Norwegian, kom igjen!!!!

  4. Nå fikk du vår siste flytur til å høres ut som den luksusturen.. Tror forøvrig deres eldste håpefulle er i slekt med den gutten som satt foran oss….
    Legger meg til som følger jeg også: Herlig blogg!

  5. Åååååå, som jeg kjenner meg igjen 🙂 Det er en tid for alt – som min far pleide å si.. Min yngste er nå 9, men jeg har hatt en del slike opplevelser, ja 🙂 Det ligger et lite utvalg på bloggen min under «Regler for gullunger», om du har lyst å ta en titt 🙂 Takk for at du delte dine opplevelser fra en helt allminnelig flytur med småbarn… 🙂

  6. Skyhøy gjenkjennelsesfaktor i denne. Godt skrevet! Hvis du vil trøste deg med at du hvertfall ikke var i svømemgarderoben med dem, så kan du lese her: http://litentanketank.blogspot.com/2009/01/naken-kvalitetstid.html

    God tur tilbake!

    • Ha ha. Herlig blogg du har 🙂
      Joda, har vært i svømmehallen et par ganger med eldstemann. Men det gikk heldigvis ikke så gæli. Han hadde nok en god dag.

  7. Kjenner stressvetten piple og hodet koke mens jeg prøver å late som at alt er kjempefint og under kontroll, mens eldstejenta spyr i plastposen med bamsen hennes i og minstemann nekter å la seg manipulere til å sitte med belte på. Lyden fra ‘festsetebelte’ knappen i taket virker unormalt høy og vifteanlegget lar seg ikke skru på! Febrilsk tømmer jeg veska for duppedingser og heller alt i fanget på småtten. Hun som spyr får klare seg selv. Det funker faktisk til tross for at dekselet på mobilen er på vei av og han tegner på lommeboken min. Alt er greit så lenge han sitter stille. Eldstemann er ferdig med å spy og har lyst på chips. En pose her og en pose der så er det endelig ro en stakket stund… Med svetteglinsende ansikt og svettemerker til ned på armen, noe som ikke er særlig flatterende når jeg gjentatte ganger må opp i bagasjen og hente leker, bamser eller annet for å bevare roen, driter jeg i det meste og nyter en kald flaske rødvin for å løse opp nakkemuskulaturen før vi lander.

    Poenget er at jeg kjenner med ‘litt’ igjen ja… Herlig blogg!

    • Ha ha 😀 Veldig bra beskrevet! Kjenner godt igjen det der med at man når et punkt der man vet at barna tegner på noe eller ødelegger mobilen, men det er helt greit…så lenge man får noen få minutters fred.

  8. Birgit Spikkeland Holtebekk said:

    Hmm.. skulle kanskje lest dette innlegget før vi bestilte de flybillettene til ferien i sommer..Veldig godt å lese en blogg hvor selvhøytideligheten tar seg en pause og latteren vekkes. Takk:-)! Gleder meg til følge bloggen videre!

  9. Tuuuusen takk for dine friske pust av normal hverdag i alle disse superbloggene!

    Du er min soleklare favoritt, og er en absolutt del av blogglisten min!
    Gleder meg allerede til neste innlegg fra deg:)

  10. Jeg må bare si det; jeg DIGGER bloggen din!

    Den er et etterlengtet frisk pust i en ellers svær jungel av superbloggere med perfekte barn og hjem.
    Venter allerede med latteren like om hjørnet på neste innlegg fra deg, og du ligger som en soleklar favoritt på blogglisten min.

    Meg finner du her, jeg slet med å klare å legge igjen kommentar her.

    http://mimita.org

  11. Vil bare si at jeg digger bloggen din!! jeg legger meg til som følger!
    Du skriver så utrolig bra og får meg til å føle meg som en god mor. Jeg kan her «se» at det ikke bare jeg som har litt å stri med i forhold til mine barn! Takk!! =)

  12. Utrolig festlig beskrevet! Og det er vel her jeg må innrømme at jeg har et unormalt «veloppdragent» (les: greit og medgjørlig) barn når det gjelder slike ting? 😉
    Vel er han litt elder (4), men da vi reiste t/r Gran Canaria i vinter fikk vi faktisk ROS av passasjerene rundt oss da vi landet i GC, fordi Jr. hadde vært SÅÅÅ rolig og veloppdragen. 😉 Ikke en blund på øynene, men han satt nå der og så på filmene sine på laptopen, koste litt med kosedyret sitt og spiste noen kjeks og litt rosiner.
    Derimot har jeg vært «rett reisefølge» på tjenestereise, når jeg endte opp ved siden av en fortvilet mor som reiste alene med en treåring og en HYYYYLENDE to måneder gammel baby. Jeg kunne rolig informere henne om at jeg hadde kolikkbaby i 9 mnd og var fullstendig immun mot barneskrik, og ville hun at jeg skulle holde Jr. mens hun hjalp storesøster av med jakken?
    Kunne se at skuldrene hennes senket seg litt da. 😉
    Lykke til med returreisen! 😀

    • Så herlig gutt du har 🙂
      Nå skal det sies at mine søte, små har sine gode dager de også. Treffer du dem når de er på sitt beste, framstår de som rene gullungene. Men det er ofte sånn at når den ene drar med seg den andre, både på godt og vondt. Og når veslejenta får tenner og gråter hele tiden, smitter det veldig over på storebror.
      Skulle gjerne hatt deg ved siden av meg på flyet hjem 😉

  13. Haha, uff! Jeg har sikkert ikke gjort noe annerledes enn deg, men er velsignet med barn som er forholdvis rolige på flyturer. Og godt er det, siden mammaen er reisenarkoman. Men det kan nok hende jeg ikke hadde vært fullt så reisenarkoman lenger dersom jeg fikk noen andre unger. Det har som sagt ikke noe med oppdragelsen å gjøre, for de er jaggu aldri rolig ellers…. Så besøk hos gamle tanter er ikke fullt så artig. Men mine unger er altså medgjørlige herfra til både Bangkok, Ho Chi Minh og for ikke å snakke om reisen hjem fra Seychellene som tok 27 (!!) timer fra dør til dør. Første gang vi la ut på langtur var de like gamle som dine, 1 og 2. Jeg er velsignet.
    Takk for herlig lesning, denne bloggen blir fast innslag!

    • Så herlig med så rolige unger på fly. Det var faktisk lettere å fly med våre da de var mindre. Men akkurat denne gangen skar det seg helt. Får håpe det er en periode som går over.
      Kos deg på tur med dine små 🙂

  14. Herremin… jeg må innrømme jeg satt her og lo høylydt nå… Uff, det her er jo galgenhumor på sitt absolutt beste. Vi har ikke barn selv, men må fortsatt si jeg har forståelse for hvor tøft det er å ha med seg barn på fly sånn. Det er kanskje da jeg tenker at jeg egentlig er litt lettet over at jeg ikke har barn… Men så skaper de jo noen utrolige historier å dra med seg etterpå også da 🙂 Man kan jo ikke akkurat bli sint på de heller…

    Du skriver fantastisk levende og morsomt, bare å fortsette med det her 🙂

  15. Oppdaget bloggen din nå. For en artig blogg. Skal følge deg, jeg.
    Også blir jeg veldig sjarmert av at gutten min heter det samme som din ❤

    God flytur hjem igjen!

  16. Linda C. Hagen said:

    Hahahah! Veldig morsomt! Ikke vondt ment, jeg føler med deg og vet hvordan det kan være. Du er jammen tålmodig og flink! Om ikke lenge skal jeg ha med seks barn på fly til Spania,og jeg har aldri flydd før, så dette var nyttig lesning for meg. Det blir en helt nye erfaring.
    Du har en kul blogg! Alle som kjefter på mammabloggere for å bruke barna til å fremstå som perfekte, burde lese din blogg, her er det ekte vare for alle penga! Ærlig og ikke påpyntet, jeg legger din blogg til på min blogg tvert, for jeg vil får med meg mer av det morsomme du skriver!

    • Du er min heltinne. Seks barn på fly!
      Men det kommer sikkert til å gå kjempefint. Du har vel noen som er litt eldre. De kan sikkert hjelpe til og passe på de minste.
      Liker bloggen din kjempegodt, men skjønner ikke hvor jeg skal gå for å følge den…

  17. Kristin said:

    Ha ha ha , jeg ler…. og kjenner dette alt for godt 🙂 Hos mine børn hjalp det med tyggis…..men de var ikke helt så unge! fikk hver sin pakke og beskjed om at kose seg med tyggi :-)Hygge i Stavanger og MASSE lykke til på hjemreisen.
    Kristin

  18. hmm… muligens det kan hjelpe om du forteller barna nøyaktig hva som skal på skje på flyet og hvorfor – FØR du er der… http://travelwithkids.about.com/od/planetrips/Plane_Trips_Tips.htm .. denne siden (generelt about.com faktisk) har utrolig mye bra tips om alt mulig… så muligens du kan bruke det til å finne egne løsninger så flyturen blir litt mer gledelig både for deg og de små:)

    • Takk for gode tips. Veldig bra nettside.
      Forberedte meg godt til turen hjem. Og selv om det ikke gikk helt knirkefritt, gikk det betydelig bedre enn turen til Norge.

  19. Endelig en blogg for meg! Kjenner meg igjen:-) Du skriver veldig bra..Spot on!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: