En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Prinsippene som falt

Jeg trengte bare å kaste et kjapt blikk over bordet på Sjur før jeg skjønte at han tenkte akkurat det samme som meg. På bordet ved siden av oss sitter en engelsk familie og spiser med sine to barn. Vil tippe de er rundt tre og fire år gamle.

Barna sitter rak i ryggen og spiser pent med både kniv og gaffel. Foreldrene diskuterer en film de nylig har sett. For noen søte, veloppdragne barn.

Jeg kikker ned på den store magen min og kjenner i hele kroppen hvordan jeg gleder meg til å bli mamma.

Sjur og jeg har tilbrakt mange kvelder foran peisen med kakao og te mens vi har diskutert barneoppdragelse. Og det fine er at vi er helt enige. Hvor fantastisk er ikke det? Vi syns begge det er kjempeviktig at barna lærer gode bordmanerer. De skal sitte pent på plassene sine helt til alle er ferdig med å spise. De skal bruke bestikk, og ikke spise med fingrene.

Men det stopper ikke der. Vi er helt enige om viktigheten ved å være konsekvent. Nei betyr nei, og det skal det ikke rokkes ved. Det har vi også lest masse om på nettet.

Og så skal barna lære at utestemmen, den bruker vi kun ute. Roping og skriking innendørs er ikke lov. Det er jo logisk, så det skjønner barna så klart.

Vi har også sett mange eksempler der foreldre bruker godteri som lokkemiddel for å få barna til å gjøre som de vil. Himmel og hav! At det går an. Så senest i går en dame med en skrikende unge på Meny. ”Du skal få sjokolade når vi kommer ut av butikken. Men da må du reise deg og slutte å gråte NÅ!” Jeg bare ristet på hodet og strøk meg over magen.

Vi er også helt enige om at barna skal være med og rydde. Sko er ikke lov i sofaen. De må lære seg å sovne selv og sove hele natta gjennom uten at en av oss sitter inne hos dem. Smokken er kun forbeholdt kose- og sovetid. Det er også viktig at barna lærer seg å leke alene. De kan ikke være avhengig at vi voksne må underholde dem til enhver tid. Og så skal vi gjøre masse kjekke ting ute, i stedet for å se på tv.

Man leker ikke med maten

Jeg har også tatt masse tester på Klikk.no som viser hva slags mor jeg er. Og hver gang får jeg til resultat at jeg er streng men kjærlig, konsekvent, og avbalansert.

Jeg gleder meg til å bli mamma!

……………………………………..

Tre år senere ligger jeg på alle fire under middagsbordet og plukker opp gulrøtter etter middagens gulrotkrig. Lillemann løper rundt og blåser i 17.mai-trompeten sin.

”Legg den tilbake i skuffen! Den får du kun bruke på 17. mai”, roper jeg fra under stolen. Til døve ører. Jeg slår hodet i bordkanten på vei opp, og snubler i en krabbende Pernille på vei ut til kjøkkenet med dagens gulrotfangst. Pernille begynner å gråte, og jeg plukker henne opp. Får tak i armen til Rasmus i det han runder hjørnet, og røsker trompeten ut av hendene hans.

”Jeg sa, IKKE lov!”, sier jeg og kaster trompeten på gulvet og tråkker på den. ”Sånn, du får en ny senere”.

Først stivner han helt. Så ser han forskrekket på meg. Og så begynner han også å gråte. Jeg samler sammen de hvite, røde og blå plastbitene fra gulvet og hiver dem i søppelbøtta. Kommer plutselig på at barnegråt egentlig er verre å høre på enn 17. mai-trompeter.

Jeg leter fram en smokk fra brødristeren og setter på en film på pc-en.

Rasmus og Pernille ligger oppå spisebordet og ser på film

Stillhet!

Boink, boink, boink, fra stua.

”Ikke hopp i sofaen med sko på”, roper jeg ned trappa. Jeg står oppe og bytter sengetøy.

Boink, boink, boink.

”Se, Pernille. Se”, roper Rasmus begeistret før han begynner å ule som en sirene. ”Uuuææææuuuuuuææææææuuuuuuæææææ”.

”Rasmus! Av med skoene og ikke utestemme inne”, roper jeg ned, denne gangen enda høyere.

Kveldsmat i sofaen

Resten av kvelden bruker jeg til å prøve å få av Rasmus skoene. De er helt nye, og da han først fikk de på, nektet han plent å ta de av. Jeg lokker og lurer og lover han sjokolade til kveldsmat hvis han tar de av før han går i badekaret. Men nei. Til slutt tar jeg de av med makt. Men etter en time med hyling og skriking, setter jeg dem på igjen. Da blir det i hvert fall stille.

Boink, boink, boink

Kveldsmaten fortæres i sofaen med pc-en på.

Jeg krysser fingrene for en god natt. Jeg er utslitt, så jeg orker bare ikke drive med noe Färber i kveld. Jeg legger meg inne hos ungene til de sovner.

”Det må være noe feil med disse testene til Kikk.no”, tenker jeg utmattet før jeg sovner inn.

Comments on: "Prinsippene som falt" (106)

  1. Haha!! Jeg må smile litt når jeg leser innlegget ditt! Er nå gravid for første gang – har 6 uker igjen til termin og jeg kjenner meg veldig godt igjen i den øverste delen av innlegget ditt!
    Hmm.. det skal bli spennende å se hvor mange «oppvåkninger» jeg får fremover..

    Veldig bra innlegg!

    • Gratulerer med din første! Bare seks uker igjen…oj, da er det like før.
      Hold meg oppdatert på hvordan det går da. Både med fødselen og prinsippene 🙂

    • hvis man skal leve opp til sine forventninger må de være realistiske. «Konsekvent» er f.eks et annet ord for «uvitende»; innestemme er ikke noe man lærer barna, det er noe man må utvikle sammen med døvhet for all roping over 70 decibel; bordskikk kan heller ikke læres – må bare øves: stettglass og lys på bordet og absolutt alltid dessert – uten noengang å snakke om det og for all del aldri bruke det som forhandlingsmiddel. Kun penger er gyldig betalingsmiddel! Og så må man vise at god forhandlingsevne fra ungenes side lønner seg (da var det dumt med sånn «nei betyr nei»-regel). Husk at det er de som skal sørge for at du får best mulig pleie på sykehjemmet!

  2. Haha, jeg kjenner meg så igjen!! Fantastisk skrevet:)

  3. Joda, prinsipper kan man ha. Jeg kjenner en som mente at Disney-Ole Brumm ikke går an – lykke til med å presentere A. A. Milnes original til en toåring som trenger adspredelse…

  4. Så utrolig bra skrevet!
    Sitter her og ler høyt helt alene på stua. Knektet sovnet endelig etter at han skjønte at traktoren på hylla inne på rommet faktisk ikke kommer ned til han om man hopper i senga. (Jeg velger iallfall å tro det 😛 )

    Det er utrolig hva man ser for seg FØR man blir foreldre. Virkeligheten er ikke alltid like enkel. Guttungen har jo sin egen mening, og han sier klart og tydelig ifra hva han vil selv om han bare er 1 år gammel.

    • Ha ha. Ja, en ettåring kan ha veldig sterke meninger. Nesten litt skremmende noen ganger…
      Men er du sikker på at traktoren ikke kommer ned i senga hans om han hopper nok? 😉

  5. I love you!

  6. Monicamamma said:

    He he, du skriver så morsomt og gjenkjennende:)

    Det første prinsippet som forsvant hos oss var smokken. Eldstemann fikk ikke til å amme de første 6 ukene, jeg måtte pumpe meg hver 4. time og mate med skje, varmet opp bittesmå mengder av gangen. Kjøleskapet var fullt av glass med melkeskvetter. Vi gikk på «ammeskole», så han fikk ikke lov til å ha smokk før han klarte å suge. Pappaen satt med lillefingeren i munnen hans halve natta noen ganger, ellers gråt han. Gjett om smukken fikk smokken da vi endelig fikset melka!

    Det neste prinsippet var videoer. Når han våkna fast to timer før barne-tv og det ikke var noen kanal som sendte hele dagen var det utrolig deilig å sette på Thomas-toget og Mummitrollet, så jeg kunne sløve i sofaen med ham mens jeg venta på avisbudet…

    Nå er jeg på barn nummer tre og har slutta å telle prinsippene som forsvant…

    • Jepp, smokken er et evig tema her og. Lillemann er to og et halvt år nå. Og bruker ikke bare en, men to smokker om gangen. Han må ha en i hånda også som han kan klemme på.
      Og videoer…ja de klarer man seg ikke uten lørdag og søndag morgen.
      Tror det er like greit å gjøre som deg, slutte å telle prinsipper.
      Bra du fikk orden på amminga til slutt da. Slitsomt når det ikke funker.
      Lykke til videre 🙂 Regner med du har hendene fulle med tre stykker!

  7. Kjersti :) said:

    Så flott skrevet 🙂 Ler så jeg griner 🙂 Er selv trebarnsmamma, 2,4 og 6 år gamle. Hadde akkurat samme utgangspunkt før jeg ble mamma, mine skulle iallefall ikke være noen rabbagaster. Hva fikk jeg 🙂 Joda, tre nydelige rabbagaster som jeg ikke ville byttet bort mot alt i verden 🙂 Jeg velger å tro at det ordner seg tilslutt 🙂

    • Ha ha. Ja da har du nok å henge fingrene i.
      Og de er jo bare helt herlige disse småtrollene da. Rabagaster eller ei… 🙂
      Og ordne seg, det gjør det helt sikkert!

  8. JunePune.com said:

    Haha.. Fantastisk! 😀
    Er sånn her også, tilogmed med disse hersens klikktestene..
    2 barn senere VET jeg bedre.. *smartass*

  9. mektige matryoshka said:

    Herlig. Langt mellom teori og praksis.

  10. villkatta said:

    He he så utruleg bra skrive! Babyen er knapt vorte 10 månadar men eg ser allereie no at ting ikkje kjem til å gå heilt etter planen 😉 Til å kjenne seg att.

    Spennande blogg. Eg kjem til å fylgje med deg!

  11. Linepine said:

    det er visst noe som heter «Før jeg ble gift hadde jeg seks teorier om barneoppdragelse. Nå har jeg seks barn og ingen teorier.
    Lord Rochester» , jeg elsker å presentere den til forståsegpåere som ikke har barn og som «vet» hvordan barn skal oppdras:), og ja, jeg var en av dem. Takk for at du skriver så jordnært og realistisk og humoristisk og genialt.

  12. måtte nevne bloggen din i min blogg,det e så artig å lese din blogg =) Du e utrolig flink å skrive! =)

  13. Det her kjenner jeg meg igjen i! Uten tvil!
    Jeg skulle ikke gjøre ditt, og datt, for jeg skulle ha unger som hørte på meg…blablabla…
    Men her sitter jeg, med en unge som IKKE hører på meg, og som gir meg husarbeid 100 ganger for dag.
    Samtidig er jeg veldig glad for at jeg har en unge som sprer så mye glede, selv om han gjør noen handlinger som ikke er så gledelige!

  14. Vet du ka…detta e så bra skreve..eg ler høgt…du treffe meg midt i hjerterotå!!!
    TAKK

  15. Haha fantastisk bra skrevet , kjenner meg veldig igjen ja :p

  16. Hehe… så utrolig bra skrevet! Og jeg kjenner meg utrolig godt igjen. Oh yeah! Med ei på 4 år, ei på 2 år og ei på 5 mnd, så er de fleste av «pre-mamma-prinsippene» og forestillingene jeg hadde, slått kraftig hull på… Den nye hverdagen, kaller jeg for kos og kaos. 😉

  17. Marthe N. said:

    Hei Marte 🙂
    Du skriver så utrolig bra! Jeg har selv en sønn på litt over 3 år, og kan godt kjenne meg igjen i mye av det du sier 🙂 Driver å tenker på kanskje å prøve på en til, men kan jeg takle en til ???? 😀
    Takk for en fin blogg 🙂

    • Hei Marthe. Klart du takler en til. Hvis jeg klarer, klarer du og.
      Det er jo utrolig koselig med to. Og de vil helt sikkert få mye glede av hverandre når de blir litt større.
      Lykke til! Og kos til sønnen din 🙂

  18. camilla said:

    Hehehe:p Trur dei fleste tenke slik før en får unga. Har sjøl hatt dissa tankane..he litt av dei no oxo. Har en gutt på 11 mnd som har begynt å vise kem han er:p Han er en ganske snild gutt som sover sjøl og flink å ete..men ej veit att det kommer til å snu. Å når han begynner i bhg så trur ej garantert att han ikkje blir san en drømmer om:p hehe:p

    • Så koselig med en liten gutt på elleve måneder 🙂
      Det er ikke sikkert at det kommer til å snu. Kan hende han får litt mer vilje etterhvert (den berømte trassalderen). Men det trenger ikke bli så ille.
      Mine små er også veldig snille barn, når de bestemmer seg for det 🙂
      Det går opp og ned.

  19. gunhild said:

    Det er så fint med jordnære folk som kan se litt humoristisk på en hektisk hverdag som blir langt fra det pedagogiske i blandt! 😀 kjempebra skrevet og med første barn f. -10, andre i -11 og tredje på vei med termin desember -12 så kjenner jeg igjen dagene du beskriver og tenker at det skal bli noen utfordringer etter hvert;)

    Så lenge barna får masse kjærlighet og det de trenger underveis så må vi kanskje bare senke kravene til oss selv i blandt:)

    • Helt enig, Gunhild. Kaos blir det uansett når man har små barn. Og prinsippene faller. Men man kommer langt med masse kjærlighet. Det er det viktigste!
      Lykke til med tredjemann i desember. Skal si du har vært produktiv 😉

  20. Utrolig bra skrevet! Humrer for meg selv, og kjenner meg godt igjen med vår snart-2-åring! 🙂

  21. Akkurat slik er det 🙂 Takk for enda et godt innlegg 🙂

  22. Super bra skrevet……. hi,hi 🙂 Ja, sånn går det med prinsippene og de svulmende ideene om hvordan vi ønsker å være som foreldre. Kjenner meg SÅ igjen. Hilsen jinmin en blogger med skrivekløe 🙂

  23. Utrolig bra skrevet 🙂 Kjenner meg veldig igjen!
    Jeg hadde store ideèr om det å bli mor, og jeg skulle bli sånn…og sånn…!
    Men sånn ble det ikke gitt:p

  24. Jepp! Kameler har blitt fortært, med stive kamelhår!
    Og jeg har tvillinger!!
    Jeg skulle ALDRI bruke tv som barnevak! «MAMMA!! Vil se Sauen såååån!!» *sliten mamma* «Helt greit vennen min. Sett den på du!» Nevnte jeg at de kan koble om til dvd og sette hele greia på selv? De er 2 år!

    Det eneste jeg har «klart» er at de FAKTISK oppfører seg som småengler ute blandt folk. Småjævlene tar de frem når dørstokken hjemme er passert!

    • Tvillinger! Da er jo alt lov!
      Og ja, de er utrolig teknisk smarte disse småtassene. Min toåring går inn på youtube på i-paden min og finner filmsnutter selv.

      Men er det ikke ofte sånn at pøbelstrekene tas frem så fort de kommer innafor døra hjemme? Har mer enn en gang hørt: «Skjønner ikke hva du klager over. De er jo bare søte og snille jo…»
      Grrr!

  25. Herlig!! 🙂 Man kan få inntrykk av at alt må være så perfekt… men det blir det uansett. For som mamma er det perfekte det som ikke er perfekt…ihvertfall for meg. Kanskje man ønsker at ting er annerledes noen ganger men til syvende og sist var det bra nok likevel! :). Kjempeflott skrevet. Vi trenger nok alle å minnes på dette innimellom…at selvom ikke alt blir som en hadde tenkt så går da vel ikke verden under:-D. Her skal jeg lese oftere.

  26. ja, akkurat slik er det! jeg har sendt 90 % av alle prisnipper på båten etter at unene kom.. tar meg selv i å le litt rått av førstegangsforeldre som tror at de skal tviholde på alle prisnipper, for DERES barn skal jo ikke bli uskikkelige, rotete og bråkete??

    du skriver knakende godt, koser meg når jeg leser!!

    • Ha ha. Jepp, er så sjarmerende med gravide og barnløse som vet nøyaktig hvordan ting skal bli når de får barn. Meg selv inkludert. Jeg var kjempesjarmerende 🙂

  27. Et tips fra en dame i bestemorsalderen: For å slippe å ligge på gulvet og plukke opp matrester, skaff dere hund!! Vår lille spaniel plasserte seg automatisk under kjøkkenbordet når det var måltid. Med 3 barn var det alltid noe som kom dalende ned på gulvet, og når vi forlot bordet var alle fornøyd 🙂 (Mulig noe har gått i glemmeboken…men pytt, pytt. En husker best de hyggelige tingene).

    • Ha ha. Kjempegod ide. Men hund, det må dessverre vente noen år. Blir litt for mye ansvar akkurat nå. Men vi har katt! Hadde store forventninger til henne, men hun har ikke innfridd. Hun er så sær i kosten at vår middagsmat ikke er bra nok.
      (Vet ikke om det sier mest om katten eller middagen).

  28. Haha! Morsomt og veldig gjenkjennelig 😉

  29. Fantastisk å lese,som om jeg skulle skrevet det selv:-)Har selv ei prinsessa på 2 år 8 mnd og hver eneste dag e en gave å ha fått ho selv om man er tygd og utmatta når kvelden kommer å prinsessa sover søtt. Ho har 3 suttera,en i munn(blank) og 2 brune i hendene som ho klemmer på og stryker over nesa-:)Helt nydelig!

  30. Hei på deg!! Er innom bloggen din for første gang – og dette blir ikke den siste!! 🙂 Her likte jeg meg! Og dette innlegget ditt? hehe…jeg tror vi kan kjenne oss igjen, nokså mange av oss. Utrolig bra skrevet!! Takk for at du delte! Jeg legger deg til i blogglisten min, slik at jeg ser når du kommer med nye innlegg. Håper du syns det er greit 😉
    Forøvrig har jeg bodd i Spania (den gang uten barn) – og er der relativt ofte på «besøk». Ikke så aaaltfor langt fra der dere holder til. Jeg elsket å bo der, men som deg hadde jeg også mine savn…men alt i alt? Topp! 😉 Kos deg masse med dine skjønne små. God uke ønskes herfra! klem

    • Hei Spirea. Så hyggelig at du likte bloggen min 🙂 Og klart du kan legge meg til blogglisten din. Det er bare hyggelig.
      Hvor var det du bodde her i Spania? Bodde du her lenge?
      God uke til deg og.
      Klem

  31. Monica A. said:

    Syns det er merkelig at det ikke er en eneste negativ kommentar her!! Men dere syns vel kanskje at det er helt greit å lære barna å knuse leke sine når man ikke får det som man vil? Og love barnet sjokolade til kveldsmat? Tenk å viste så godt hva man gjør feil, og forsatt gjøre det. Dobbel dose dumpskap! Lykke til med skriking og forvirra unger! Alt er ikke perfekt her i gården heller, men jeg prøver ihvertfall ikke konsekvent å gjøre prinsen ufordragelig!

    • Monicamamma said:

      Kjære navnesøster.

      Det Marte beskriver her er vel neppe måten noen av oss ønsker å oppdra barna våre på, ikke Marte heller. Men det er nå en gang slik at de færreste av oss er perfekte. Vi har så mye kunnskap om å gjøre det rette, og så veldig mye redsel for å gjøre det gale for dermed å ødelegge barna våre for resten av livet. Og er det ikke da vidunderlig at vi kan le av oss selv når kaoset tar overhånd, i stedet for å straffe oss og familien? Når vi er så slitne at alt er uoverkommelig må det være lov å senke både skuldre og krav.

      Selvfølgelig er det ikke greit å ødelegge leker. Det lærte jeg den gangen datteren min hylgråt den gang jeg i frustrasjon/mangel på lydighetsverktøy/desperasjon kastet den omstridte plastdingsen hun ikke ville forlate. Det ble en lærepenge for oss begge. Men nå er det gjort, og jeg gjør det ikke igjen. Det er ikke en erfaring jeg er stolt av, men jeg tror ikke det skadet jenta mi heller. All kjærligheten og bekreftelsen hun får er en mer enn stor nok motvekt og jeg har heller ikke råd eller lyst til å erstatte alt som blir ødelagt i hektisk barnelek.

      Ved å være konsekvent og ved å velge de kampene som er verdt å kjempe mener jeg at barn mine får et godt grunnlag til å forstå at det finnes regler. Og unntakene som uunngåelig inntreffer er akkurat det – unntak. Kanskje er ikke unntaket ikke alltid det mest pedagogiske, men du verden hvor viktige de er for meg som mor og omsorgsperson akkurat der og da. Så jeg forkaster heller noen prinsipper og den dårlige samvittigheten og prøver å leve med unntakene.

      Jeg synes det er flott med andre mødre som lar oss se et virkelig liv bak den perfekte fasaden så mange smykker seg med:)

      • Takk for bra svar Monicamamma.

        Monica: Det er ikke sånn at jeg går rundt hele dagen og tråkker i stykker lekene til barna mine. Dette var noe som skjedde én gang, og jeg er absolutt ikke stolt av det. Jeg prøver så godt jeg kan, som alle andre mødre, å gjøre det som er rett og riktig for mine barn. Og jeg vil faktisk påstå at jeg stort sett klarer det. Men av og til kan jeg bli så sliten og trøtt og lei at jeg gjør sånne dumme ting.

        Jeg tror det viktigste er at man gir barna ubegrensede mengder kjærlighet. Og det får mine barn. Ja, vi har det litt rotete av og til. Ja, jeg kan være inkonsekvent. Og her om dagen tråkket jeg altså på leken til Lillemann. Men det tror jeg det er rom for. Jeg streber ikke etter å være en såkalt perfekt mamma, for det har jeg funnet ut for lenge siden at jeg ikke er. Og det tror jeg ikke nødvendigvis er sunt for barna heller.

        Så lenge man setter seg ned og prater med dem i ettertid, og forklarer hva som skjedde, er jeg helt sikker på at det er rom for å vise sine dårlige sider og følelser også. Og ås må man ikke glemme å gi dem masse kjærlighet.

        Til slutt må jeg bare få si at mine barn er like ofte englebarn som rabagaster. Akkurat det der endrer seg fra dag til dag. Fra time til time, faktisk…. 🙂

  32. Jeg ler så jeg griner her!! Fantastisk skrevet:) Jeg bare smiler hver gang venninnene mine med struttende mager og førstemann på vei forteller meg hvordan barna skal oppdras. Med tre barn selv vet jeg med sikkerhet at de skal komme til å spise en del av kommentarene sine i fremtiden;)

  33. Hahaha! Så hærlig å lese! Som om jeg skulle skrevet det selv, både når jeg gikk gravid og med klare meninger på hva vi skulle gjøre og ikke gjøre i forhold til barneoppdragelse. Haha, pipa fikk jammen meg en annen lyd etter snuppa kom til verden. Har måtte svelge mange kameler og innrømmet for meg selv at ting blir overhode ikke som man planlegger!

  34. heheh Fantastisk! 😀 kjenner det så igjenn..:D

  35. Ja, Klikk-testene er til å klikke av. Godt å høre at det ikke er bare meg som slår seg på vei opp fra f.eks. under bordet for å hente opp et lass nedkastet mat!:p

  36. Divamamma said:

    Hahaha!! Hysterisk!!

    Fantastisk godt skrevet! Det er sannelig ikke lett å være mamma til tider!!!

  37. TAKK !!!!
    Trodde jeg var alene i et hav av supermamma og pappaer jeg…… dette var som tatt ut av min hverdag, plutselig følte jeg meg litt normal igjen 🙂 TAKK 🙂
    Stooooor bamseklem fra meg

  38. Ha-ha!!! 🙂
    Noen og enhver kjenner seg godt igjen i denne historien!
    Da vi kom hjem fra sykehuset i 2009, hadde jeg ett prinsipp: IKKE smokk!
    Når knerten hadde hylt halve første natta, ble mannen helt desperat og reiv opp bleiepakka fra apoteket på DESPERAT jakt etter en smokk. Og der var det jammen meg en gitt!
    FLAKS, for guttungen suttet seg fornøyd i søvn, og foreldrene fikk seg en etterlengtet hvil også…
    Noen prinsipper faller, og noen grenser blir strukket. Slik er livet til småbarnsforeldre! 😉
    Jeg skal stikke innom her og lese mer!!!

  39. Så utrolig bra skrevet. Jeg har ikke barn selv, men alle har vel en oppfatning om hva slags barneoppdragelse de vil ha før de får barn og så blir det ikke slik allikevel. Men det blir artig lesning for oss andre senere da.

  40. Lisbeth said:

    Hei 🙂 Et artig innlegg å lese 🙂 Kjenner meg veldig mye igjen….. Har selv tre gutter på 3,5 år, og tvillinger som er 5 og ser at veldig mange prinsipper har blitt borte etter hvert….hva skjedde? he he 🙂 Det er egentlig veldig interessant å se hvilke meninger disse små menneskene faktisk har, selv om det kan være travelt inni mellom 🙂

    • Lisbeth said:

      har jo ikke tre gutter på 3,5 år da……men en gutt på 3,5 og tvillinger på 5 år….Skal ikke skryte på meg mer enn jeg har…..

      • Ha ha. Nei, jeg syns det ble litt mye unger på samme alder 🙂
        Men tre barn, det er vel mer enn nok det og.
        Ja, det er utrolig morsomt å følge utviklingen til disse små. Og se hvordan personligheten trer frem, med både egen vilje og trass.
        🙂

  41. Hahaha!!!! Har fått 3 barn på 4 år, kjenner meg sååååå igjen!!!!!

    ~Natalie~

  42. Jostein said:

    Vet du hva: jeg synest du har det helt fantastisk! og det ser ut til at barna dine også har det topp! selv har jeg vært gjennom den tiden du beskriver og allerede blitt bestefar. Håper likevel at noen kan dra lærdom av det du skriver og faktisk planlegge for at småbarnstiden blir kaotisk – men morsom. misunner deg!

  43. Nå ler jeg godt her!!! Akkurat det samme tenkte vi. Ler så tårene renner:) 😀 har to barn og eldste er 3 år med egen vilje!! Ikke bare bare å følge boka. I dag hvisket hun meg i øret at hun er veldig glad i meg. Så vi er nok ikke så verst. Litt kaos, men tiden går sååå fort!! Nyt tiden. Jeg må også lokke med nam nam. Enda jeg ikke skulle la henne smake søtt før hun var 5 år…. Så slik kan det gå.

    • Jeg skulle heller ikke gi barna mine noe som inneholdt sukker før de begynte på skolen. Men sånn gikk det altså ikke…
      Men åh, så herlig det er å få sånne ting hvisket i øret da 🙂
      Føler meg som verdens beste mor når Lillemann legger armene rundt halsen min og gir meg en stor klem og ett vått kyss på truten, før han stryker meg over kinnet og ser på meg med et blikk som sier: «Du er ikke så aller verst, mamma».

  44. Bra skrevet! 😀 Godt å höre at andre også gir etter for ro i huset!

  45. Bøyer seg i støvet og roper hurra! endelig noen som tør og skrive virkelighet! 😀 Genialt! Stå på, du er rå 🙂 Fra ei 2 barnsmor i Troms 😉

  46. Flott og artig skrevet! En må jo bare kjenne seg igjen i det kaoset som kan oppstå med små barn! 🙂
    Jeg hadde ikke så veldig mange prinsipper da barna var små, men noen: Vi spiser IKKE i sofaen, tar av oss skoene i gangen, et NEI er et NEI, alle må hjelpe til hjemme med noe de kan klare og ungene skal legge seg til vettug tid! Ingen regler ble konsekvent fulgt – det er jo umulig! Men det var ikke sååå vanskelig så lenge de var små.
    Men NÅ når bertene er 10 og 11 år, da er det mye værre å overholde regler! Det er akkurat som om ørene ikke fungerer lenger? Og nå er de så store at det ikke går å bære de avsted, heller!
    Så bare kos deg i ditt deilige kaos – det blir ikke lettere med årene! 🙂
    (Men vi elsker jo rabbagastene, uansett!)

    • Ha ha, da har jeg virkelig noe å glede meg til, skjønner jeg 🙂
      Men det er som du skriver: Man prøver å følge reglene i hverdagen, men de blir dessverre ikke alltid konsekvent fulgt.
      Og ja, visst elsker vi de små rabagastene våre 🙂
      Ha en fin dag, Monka.

  47. Ragnhild said:

    Så morsom blogg du har:D Fantastisk å se noen som tørr å vise hva som eeegentlig foregår;) Kjenner meg godt igjen i mange av innleggene, og særlig i det der du gir tips til oppbevaring av leker og klærx)
    Jeg hadde også, og fortsatt har, store planer i fht oppdragelse, men av og til må man faktisk velge hvilke kamper som er verdt å kjempe;)
    Ha en fin fredag!

    • Takk, Ragnhild.
      Ja, ikke sant? Det er akkurat det. Man kan ikke få til alt, og da må man velge hvor man skal sette inn støtet.
      Ha en fin fredag du og 🙂

  48. Godt å se at det er fler av oss! Er så mange som framstår som perfekte i dagens samfunn at det er lett å ville skjule realitetene. Du beskriver det akkurat sånn det er og det er så herlig befriende! Takk for at du står fram som en motvekt til alle rosabloggerne. De er nok ikke så perfekte som de vil framstå som de heller.
    Kaos er en del av livet med småbarn og det er mange prinsipper som forsvinner når man er sliten og ikke orker ta alle kamper. Det tror jeg vi alle kan kjenne oss igjen i.

  49. Tusen takk, Siv Irén.
    Det var veldig hyggelig å høre.
    Ja, kaos er vel nesten umulig å komme unna når man har små barn 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: