En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Kaosmiddag

”Bæsje. Bæsje nå!” Rasmus står i stolen og veiver med armene. Vi har akkurat satt oss ned ute i hagen for å spise middag. Jeg løfter Rasmus ned fra stolen og løper etter ham inn på do.

”Nei, du må gjøre deg helt ferdig”, kommanderer jeg da han er på vei ned fra doen før bæsjen har landet. Lillemann har ikke tid til å sitte her. Det står jo spagetti og kjøttsaus på middagsbordet.

”Plingplong”. Jeg fisker opp mobilen fra lomma og leser kjapt gjennom meldingen fra mobiloperatøren som maser på at jeg snart må betale regningen. I mens har Rasmus fått tak i dorullen og kastet den med full kraft ut døra mens han holder et godt tak i enden av papiret.

”Ferdig!”

Rasmus hopper kjapt ned fra dostolen og stirrer fornøyd ned i skåla. Etter å ha beundret og skrytt av bæsjen en stund, fyker Lillemann ut døra før jeg rekker å huke tak i ham.

”Kom tilbake, du må vaske hendene”, roper jeg og snubler i dopapiret på vei ut døra.

Lillemann hviner og ler og løper ut i hagen. Jeg får tak i han rett før han kommer bort til bordet.

”Nei. Vil ikke! Ikke vashe hand”, roper han der han henger opp ned og spreller med beina i armene mine.

Opp trappen, inn på badet, på med vannet.

”Vil ikke, vil ikke, vil ikke!”

To minutter senere kommer vi ut, kliss våte begge to. Rasmus opp i stolen. Jeg på min. Kikker diskret over gjerdet og bort på naboen som sitter på verandaen og leser. Hun kikker opp av avisen og smiler svakt. Jeg smiler tilbake, himler med øynene og heiser opp skuldrene, som for å fortelle henne at toåringer kan være ganske sta, og at jeg kun driver med oppdragelse, ikke mishandling.

Sånn. Roen senker seg over middagsbordet. Jeg legger spagetti og kjøttsaus på fatet til Lillemann og skjærer det opp i små biter.

”Skei”, roper Rasmus frustrert og kaster gaffelen på bakken.

Jeg leter etter skeia på bordet. Nope. Ingen skei der. Tar trappa i ett steg og finner ei skei i skuffen.

”Nei. Ikke den. Min skei!” Den nyhentede skeia havner på bakken ved siden av gaffelen.

”Skeia di er møkkete. Den er i oppvaskmaskinen”, forklarer jeg og plukker den opp. Men skeia havner rett ned på bakken igjen.

”Min skei. Vil ha”, roper Rasmus og korser armene over brystet mens han skyver fram underleppa.

Jeg ser på Sjur som sitter og mater Pernille. Nå er det din tur til å gå.

Men Sjur gir meg et blikk tilbake som sier at han aldeles ikke har tenkt å gi Lillemann viljen sin. Han får spise med den skeia han har fått.

Men vi skal på playdate i parken etterpå. Og hvis Rasmus drar dit på tom mage, betyr det to timer med uavbrutt sutring. Og det orker jeg bare ikke. Ikke i dag. Så jeg løper inn igjen, vasker skeia hans og gir ham den mens jeg mumler noe om at dette ikke må bli en vane og at neste gang får han spise med den skeia han får.

Jeg fyller fatet mitt med spagetti og kjøttsaus. Rekker å ta en bit før Pernille setter i et voldsomt brøl og dytter vekk maten som er på vei inn i munnen, så spagettien spruter rundt henne.

”Hun er tørst”, sier jeg trøtt.

”Vær så snill ikke å gi henne vann rett fra glasset. Det blir bare søl. Du må hente sugerør”.

Sjur reiser seg mismodig og går inn etter sugerør. I mens får Pernille tak i fatet og velter det over hele seg.

”Du MÅ huske å sette fatet utenfor rekkevidde!” grynter jeg i det jeg passerer Sjur i trappa. Han med sugerør, jeg med Pernille.

”Jeg kan ta det jeg”, sier Sjur og strekker armene ut.

”Nei, JEG tar det. Sett deg og spis du”, mumler jeg tilbake. ”Bedre at én av oss får spise enn ingen”.

Av med klærne. Setter Pernille oppi vasken på badet og spyler henne ren. Tomatsausen legger seg som en rød dam i bunnen. På med ny bleie og nye klær. Legger tomatklærne i bløt.

Tilbake ved bordet. Oppdager akkurat for sent at ingen har tørket av Pernilles stol og at jeg nettopp satte henne oppi en blanding av kjøttdeig, tomatsaus og pasta.

Vel, samme det. Nå vil jeg spise.

”Ned!” Rasmus har reist seg i stolen. ”Ferdig spise”.

”Sett deg ned og vent til alle er ferdig”, kommanderer jeg.

”Nei, ned! Sparke fotball”.

Jeg prøver metoden der jeg bare overser ham, med det resultat at han trommer de små hendene i bordet mens han taktfast roper ”fotball, fotball, fotball”.

Sjur og Pernille er akkurat ferdig å spise.

”Ja, men så gå da”.

Rasmus hviner og spretter ned fra stolen. Kommer bort til meg og planter to tomathender på buksa mi mens han gir meg en klem. Sjur er på vei opp trappa med Pernille på armen.

Jeg reiser meg halvt og skal akkurat til å rope etter Rasmus at han må bli med inn og skylle hendene og munnen før han tar borti noe annet med tomatfingrene sine. Men jeg setter meg ned igjen. I andre enden av hagen klatrer Rasmus opp i lillesøsters vogn for å hente ballen. Jeg kan se de røde merkene på kalesjen helt hit.

Jeg tar en munnfull spagetti. Den har blitt kald og seig. Smaker nesten som gummi.

”Mamma fotball”, roper Rasmus og kommer løpende etter meg opp trappa med fotballen over hodet.

”Nei, ikke nå. Nå skal mamma spise middag”.

Jeg går inn på kjøkkenet, smører meg en brødskive med hvitost og låser meg inne på soverommet.

Endelig matro.

Comments on: "Kaosmiddag" (12)

  1. Åh, så mange ganger vi har hatt det på samme måte…
    Og til tross for at aldersforskjellen mellom våre er 5 år, så blir det lett både kaos og texas her også…
    Enda godt at vaskemaskin, Vanish og oppvaskmaskin er funnet opp. 😉
    Ha en strålende dag!

    • Ja, stakkar våre besteforeldre som hadde familiemiddager uten vaskemaskin!
      Men det virker som om alle barn var mer veloppdragne før…
      Ha en strålene dag du også 🙂

  2. denne var veldig gjenkjennende( rart ord), gitt!!! humrer godt her jeg sitter:)

  3. Er det rart småbarnsmødre blir tynne? 😉

    • He he.
      Hadde det bare vært så vel…
      Da må man kanskje slutte å kompensere manglende middag med sjokolade på kvelden da 😉

  4. Jeg hadde «husmorferie» i to uker, og spiste varm mat HVER dag. Så kom jeg hjem og siden tvillinger på 2 og noe år er ganske…’aktive’ med middagsbordet, er jeg nå tilbake til kald middag igjen. Jeg lurer veldig på om noen kan fortelle meg hvordan varm lapskaus smaker? Eller varme kjøttkaker? EGENTLIG tror jeg det er en myte med varm mat…den er bare varm når ungene tar sitt første bit i dem. Men da er dem til gjengjeld glovarme, og brenner tunga av småguttene og gjør at naboene tror at jeg mishandler gutta pga skrikene som skingrer gjennom vinduer og vegger…

    Mammalivet er en fryd. 😀

    • Ha ha 😀
      Varm mat er oppskrytt! Helt klart.
      Men du så deilig det hørtes ut med to ukers husmorferie!
      Hvor var du da?

      • Jeg besøkte min familie i Houston, Texas. Traff min 3 år gamle niese for første gang. 😀 Fantastisk tur, hvor jeg savnet ungene noe enormt, men kom hjem med ny giv. 🙂

        • Det hørtes herlig ut.
          Tror jeg trenger en husmorferie snart jeg og. Har aldri vært borte fra ungene mer enn en arbeidsdag. Men tror nok jeg hadde savnet dem fælt, selv om det hadde vært deilig med litt fri. 🙂

  5. Åh helledussan! Er Rasmus født i 2010 eller 2009 forresten?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: