En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Jeg biter meg i underleppa så jeg nesten begynner å blø. Ikke bare har han tatt på Pernille den nye, grå sommerkjolen på en helt vanlig tirsdag. Den jeg tenkte hun skulle ha på seg på bursdagen i helgen, og som kun tåler 30 graders vask.

Fin kjole, ikke sant? De tomatflekkene ble aldri borte… Argh!

Nå gir han henne en halv tomat også! Jeg blunker sakte og presser fingertuppene inn i lårene mine mens det røde tomatkjøttet renner nedover haka hennes, nedover halslinningen og ender som en rød dam i fanget. En dam som bare blir større og større for hver bit.

”Den blir aldri ren”, tenker jeg fortvilet. ”Aldri!”

Det sies at det er vi mødre som er skyld i uengasjerte fedre. At vi må slutte å kritisere vår bedre halvdel når han prøver å ta i et tak med barna.

Jeg tror faktisk litt på det. Noen ganger… Så jeg prøver å la mannen gå så mye på selvstyr som mulig. Jeg har selvfølgelig lært meg noen triks for å unngå de største katastrofene. Som å legge fram klærne til barna kvelden før, og håpe at han ser dem og faktisk tar dem på. Eller sørge for å handle inn barnemat og -melk selv. Og hvis mine små, diskrete triks ikke virker, prøver jeg stille spørsmål som: ”Oj, så varmt det er i dag. Tror du ikke det holder med en t-skjorte?” når han har kledd Rasmus i langermet og det er 30 varmegrader ute. Gjerne mens jeg er veldig opptatt med noe helt annet så han ikke skal tro at jeg egentlig bryr meg.

Jeg har også måttet ty til små kriseløgner når han har kledd Lillemann i hvite og blå Libero fotballshorts (De vi fikk hvis vi svarte på disse spørsmålene fra Liberoklubben) og rutete, oransje skjorte.

”Oj, du den shortsen er egentlig møkkete. Ja, jeg vet du fant den i skapet, men jeg hadde et lite uhell da jeg byttet bleie på Pernille, og så la jeg den tilbake i klesskapet ved en feiltakelse. Så dumt av meg”.

Nei nei nei, ikke la han hoppe i vann med joggesko da! De tar jo en evighet å tørke.

Ellers har jeg mang en gang sendt Rasmus av gårde til barnehagen i kles- og fargekombinasjoner jeg ikke i min villeste fantasi  trodde et voksent menneske kunne ta på en unge.

”Se på lille mannen min, han har kledd på seg selv dag”. Jeg treffer barnehagens stiligste mamma på parkeringsplassen. Hennes prins løper foran oss i skinny jeans og svart boss t-skjorte med krage. Rasmus har på seg en slitt skjelett-t-skjorte og grønne fløyelsshorts.

Sånn ser det ut når mannen har lagt på sengetøy – helt alene…

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lagt Pernille med vått hår som aldri tørker fordi mannen ikke har skylt ut balsamen skikkelig etter kveldsbadet. Eller kloret meg fast i sengen på morgenen for ikke å gå ned og blande meg inn når jeg hører at barna gråtende får kjeft for noe. Det er rart hvor mye verre kjeften høres ut når det er andre enn en selv som deler den ut.

Men jeg holder ut. Og jeg tror faktisk jeg får igjen for det. Ikke i form av rene, velkledde barn. Men som en stor avlastning i husarbeidet og barneoppdragelsen.

Jeg fikk meg forresten litt av en overraskelse her om dagen da jeg sto bøyd over oppvaskmaskinen og stablet inn glass etter middagen.

”Nei, men stopp! Hvordan er det du setter de glassene? Det blir jo ikke plass til noen ting når du setter de sånn. Oppvasken må systematiseres. Det må du jammen du skjønne også, selv om du er totalt blottet for organiseringsevner. Du må tenke litt effektivt vet du”, sier Sjur og tapper seg på tinningen med pekefingeren mens han skubber meg vekk.

Jeg ser forskrekket på han og kan ikke hjelpe for at haka faller litt ned. ”Såpass, ja”.

Siden har jeg ikke vært i nærheten av den oppvaskmaskinen.

Comments on: "La mannen slippe til, eller…" (24)

  1. Veronica said:

    Her kjenner jeg meg VELDIG igjen! Men, jeg må si du er tusen ganger flinkere enn meg…. Etter å ha vært alene-mamma i fire år, har jeg nok blitt rene nazi-mamma’en, og alt skal være på min måte, i hvert fall i mitt hjem! Stakkars den mannen som prøver å komme til der…Han bør ha ben i nesa for å si det sånn. Jeg må prøve å skjerpe meg…relax max, c’est cool Abdul 🙂

    • Ha ha. Nei, det er ikke alltid like lett. Skjønner veldig godt at du har blitt nazi-mamma etter å ha vært alene alene-mamma i fire år.
      🙂

  2. Jeg tror det er veldig, veldig lurt å holde kjeft. I alle fall om alt det som EGENTLIG ikke betyr noe. Som matchende farger. Mannen din er åpenbart ikke like strategisk, nå slipper du å stable inn i oppvaskmaskinen:)

  3. Hehe… Liker bloggen din! Apropos tomatflekker- heng plagget ut i sola og de forsvinner!!! (selv om du allerede har vasket det) billig- gratis faktisk! Og effektivt! Hilsen mamma til 4 gutter…

  4. Man må av og til faktisk innse at barnas far også må få lov. Få lov å gjøre, få lov å mene og få lov å gi faen. I mønstre og farger. Samtidig så blir man jo gaaal…
    Det er lov å miske farger og mønstre og bruke en underbukse eller par sokker om igjen. Men vi innvier ikke nytt pentøy i barnehagen. Utover det så går det meste greit. Bortsett fra leggetid – at det er så vanskelig å forstå at slakk leggetid gir en dårlig dag for en migrenegutt dagen etter…

    • Ja, noen ganger må man bare bite det i seg, og sende barna av gårde i de merkeligste klær. Men det gjør fysisk vondt noen ganger… 😉

  5. Sååå bra sagt! Jeg lo godt, og kjenner meg veldig godt igjen – men er slett ikke flink til å gi slipp og la mannen ta ansvar!
    Super blogg!

  6. Ja er det ikke rart? Hos oss også er det mannen som er «stablemester» og får plass til mye mer i maskinen enn jeg trodde var mulig. (Og jeg hadde en periode hvor jeg organiserte klesskuffa til minsten hver kveld, fordi jeg visste mannen konsekvent tok på han det som lå øverst i bunken…) Så kjente meg godt igjen ja! 😉

  7. Flott inlegg:) Slike blogger burde det vært flere av:)

  8. Marijohanne said:

    Å kjære vene for et bra innlegg!!! 🙂 🙂 Her kjente jeg meg VELDIG igjen!! 🙂 Jeg og prøver å slippe taket litt, så får det heller være at frøkna har rød kjole, rosa strømpebukse og turkis body, jaja…. 🙂
    Men, men jeg måtte le høyt her når du kom til oppvaskmaskinen, for sånn er det her og!! Helt utrolig hvordan disse mannfolka har så bestemte meninger om hva som skal stå hvor osv. Så her i huset tar mannen seg av oppvasken, mens jeg tar klesvasken, grei fordeling! 🙂
    Nyt varmen i sør! 🙂

    • Ha ha. Ja, sånn gjør vi det her og. Mannen styrer med oppvasken og jeg tar klesvasken. Ville aldri sluppet han i nærheten av vaskemaskinen. Tør ikke en gang tenke på resultatet av for mange grader og miksing av farger.
      😉

  9. Snakk om å kjenne seg igjen a gitt. Fikk nesten litt bakoversveis her. Jeg blir til tider fascinert over evnen til å være så totalt blind for farger, mønstre, skitt og potensielle hjernerystelser. Det må bites hardt i tunga noen ganger ja:)

    Fantastisk blogg du har forresten!

    • Tusen takk, Elise 🙂
      Ja, man kan undre seg over hvordan det er mulig å være så blottet for estetisk sans når det gjelder klær. Merkelig nok klarer han å kle på seg selv ganske greit…

  10. Elsker bloggen din! Husker at det var på denne måten da jeg bodde sammen med pappen til mine barn. Etter å ha bodd alene i et par år og så bodd med verdens mest fantastiske dame de siste seks årene er livet noe helt annet! Fargene og mønstrene på klær matcher (og på sengetøyet!!), vi ser begge at støvsugeren må fram, men å stable i oppvaskmaskinen….vel..jeg stabler diskre om innimellom 😉

    • Hei Monica. Så hyggelig at du liker bloggen min 🙂
      Vil tro man slipper disse problemene når man er to damer sammen. (Selv om du må stable om oppvaskmaskinen i smug)
      He he

  11. villkatta said:

    Skal innrømme at eg kjenner meg valdsamt att i dette! Men eg øver meg sjølv på å ikkje vere så nøye på enkelte ting lengre, rett og slett fordi eg vert så sliten av det. Det bur ein aldri så liten perfeksjonist i meg som sleit meg ut (og ikkje minst stilte for høge krav til mannen!). Eg prøver å vere lukkeleg i litt kaos no om dagane 😉

    • Ja, ikke sant? Man må bare prøve å la det gå av og til. Som du selv skriver; man sliter seg helt ut hvis man skal gå to skritt bak mannen hele dagen og passe på at han gjør ting riktig.
      Men det kan være en prøvelse å gi ham helt frie tøyler og 😉

  12. Ragnhild said:

    Ha ha ha, så morsomt! Jeg bruker nøyaktig de samme triksene som deg når mannen har fått boltre seg i klesskapet til ungene -holder kjeft, men må ty til noen vite løgner av og til (spesiel hvis det er jeg som skal følge barna den dagen). Men det er viktig at vi ikke blir for nazi!

    • He he. Ja, det er bra vi har noen triks. Utrolig hvor flink man blir på å lure på ungene de «rette» klærne.
      Noen ganger lurer jeg forresten på om mannen hadde merket noe i det hele tatt, dersom jeg hadde kledd om Lillemann etter han hadde kledd på ham. Tror nesten ikke han husker selv hva han tar på ham.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: