En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Frustrerende mammamail

Barnet ditt er nå tre måneder.

Hun kan være flinkere til å bable og leke med lyder. Har du merket hvordan hun kan lytte mer oppmerksomt til deg?

De fire, fem første månedene ble jeg kjempeglad hver gang det dumpet ned en nyhetsmail i postkassa. Du vet, disse mailene vi alle abonnerte på fra alle mammanettstedene vi var medlem av. Der de minte oss på hvor gamle barna var blitt, og hva vidunderne nå kunne gjøre.

Hmmm. Nå skal vi se hva jenta mi kan gjøre.

Barnet ditt er nå fire måneder.

Nå strekker hun armene ut til deg for å bli tatt opp.

Åh, så koselig. Jeg ser ned på lille jenta mi som ligger så tilfreds i armene mine og sover. Ja visst gjør hun det, tenker jeg og smiler. Hun strekker armene mot meg hver gang jeg går forbi.

Barnet ditt er nå fem måneder.

Barnet smiler mot sitt eget speilbilde.

Ja, ja, ja. Det er jo akkurat det hun gjør! Ha ha, så kult. Tror jeg må dele den på Facebook.

Barnet ditt er nå seks måneder.

Hun lærer nå å rulle fra rygg til mage. Det støtter seg på strake armer i mageleie. Løfter hodet og får tak i tærne i ryggleie.

Eh, neeeeiii. Ikke helt ennå. Jeg leser mailen en gang til mens jeg kikker bort på jenta mi som ligger på stuegulvet og leker med en gummi-skilpadde. Men det kommer nok, tenker jeg og slår av pc-en.

Barnet ditt er nå sju måneder.

Nå som barnet kan sitte selv, kan det bruke hendene for å oppdage verden og ta tak i alt som er innenfor rekkevidde.

Sitte selv? Allerede? Det er da altfor tidlig, tenker jeg og setter jenta mi forsiktig opp i sofaen. Hun ramler sammen som en liten gele-dessert mens hun ler og lurer på hva jeg holder på med. Jeg ringer helsestasjonen, men får beskjed om at jeg bare må ta det med ro. Det er langt fra alle sju måneder gamle babyer som kan sitte. Selv om det står i nyhetsmailen.

Barnet ditt er nå åtte måneder.

Barnet elsker antakelig å kunne sitte oppreist og gleder seg over alle mulighetene denne nye, oppreiste stillingen gir. Barnet strekker seg, snur seg og bøyer seg hit og dit.

Men snuppa ligger fortsatt på gulvet uten å vise det minste tegn til å ville verken sette seg opp eller krabbe. Jeg har nettopp satt meg ned ved siden av henne og lagt lekene akkurat utenfor rekkevidde, slik de anbefalte oss å gjøre på helsestasjonen. Men hun bare ser på meg og ler, og begynner å plukke på buksa mi.

Jeg slår på pc-en og sletter meg fra alle nyhetsmailene og mammanettsidene. Plukker opp telefonen og slår nummeret til helsestasjonen. Men legger på i det de svarer. Jeg får vente litt til og se. Går og kjøper meg et mammablad i butikken i stedet.

Barnet ditt er nå ni måneder.

Barn som er rundt ni måneder gamle beveger seg ganske mye. De bruker alle tilgjengelige metoder for å få tak i det de vil ha eller komme seg dit de vil.

Nei… fortsatt ingen ting. Jeg finner frem en video fra storebroren da han var ni måneder. Se, der styrer han rund i stua som en virvelvind. Han begynte å krabbe da han var seks måneder! Jeg ringer helsestasjonen igjen. Jeg får komme ned på en time. Men de sier at jenta mi er helt fin, og at jeg ikke må sammenlikne henne med broren eller noen andre barn. Alle barn er unike. Okei, da får jeg prøve å skjerpe meg. Ikke sammenlikne med andre!

Ps. Jeg har forresten fortsatt slettet meg fra disse mailene. Jeg har bare vært innom mamma-nettsidene og tatt en liten titt.

Barnet ditt er nå ti måneder.

Barnet krabber nå raskt og kontrollert. Noen barn kan nå stolt vise at de klarer å gå når de holder seg i noe, f.eks en stødig gåvogn.

Snuppa sover. Sjur og jeg har akkurat hoppet rundt i huset i ekstase over at hun har krabbet en hel meter på famlende knær. Vi har sendt melding til familie og venner, og lagt ut ny status på Facebook: ”Lille snuppa krabber. Hurra!”

Og så har jeg meldt meg på nyhetsmailene igjen. Alle sammen.

Hurra! Hun krabber!

Barnet ditt er nå elleve måneder.

Barnet går nå stødigere ved å holde seg i møbler, og det prøver av og til å slippe med begge hendene. Noen klarer å gå alene.

Jenta mi krabber fortsatt, så vidt. Men noen reser er hun ikke. Ett lite krabb her og ett lite krabb der. Så legger hun seg ned og undersøker det hun finner på gulvet.

Jeg får time hos en fysioterapeut som er ekspert på små barn. Han mener hun er helt fin. Litt treg, men ikke mer enn normalt.

(Dette besøket var for så vidt en historie i seg selv. Den kan du lese om her: Spansk diagnose)

Hurra for ettåringen.

Fysisk sett er hun i stand til å følge opp sin nysgjerrighet på en annen måte enn før gjennom sin evne til å sitte, stå, gå og styre egne bevegelser i rommet.

Jeg kaster et blikk bort på ettåringen som ligger på gulvet og leker med ei bok. Fortsatt uten å vise tegn til å reise seg opp.  Jeg ringer helsestasjonen igjen…

Se! Snuppa kan stå!

I dag er snuppa 14 måneder. Jeg har ikke tall på alle telefonene jeg har tatt til helsestasjonen. De må være møkk lei av meg nå. Vi har vært hos flere fysioterapeuter og barneleger både i Norge og i Spania, og alle sier de det samme: Hun er bare litt sen motorisk. Så må vi vel bare venne oss til tanken om at lille snuppa vår er ei bedagelig lita frøken. Ei frøken som ikke er så opptatt av å komme seg raskt frem. Alle kan ikke være det. Men til gjengjeld elsker hun å plukke på og undersøke ting, lukte på blomster og kose med katten.

Men nå har hun begynt å reise seg. Og hun kan stå helt alene hvis hun får noe å holde seg til. Okei, hun reiser seg ikke selv, men hun står! Og i går gikk hun et par skritt mens hun holdt seg til lekekassa med hjul på. Gjett om jeg ble stolt da!

Og når det gjelder nyhetsmailene, så ja da, jeg abonnerer fremdeles på dem. Men de er mer til frustrasjon enn glede. Tror rett og slett jeg er litt avhengig…

Comments on: "Frustrerende mammamail" (23)

  1. Det første året blir man helt tullerusk av alt barnet skal klare til en viss tid. Det første året er forferdelig sånn sett. Det som fikk meg til å slappe litt mer av var noen som sa noe slikt «Har du sett en ti-åring som ikke kan rulle? En tyve-åring som ikke kan plukke opp en ert?» Det ordner seg. Men takk og lov for helsestasjoner!

    • Ja, ikke sant. De kommer seg opp på to bein til slutt 🙂
      Men man kan bli litt opphengt i disse mailene.
      Og helsestasjonene er gull verdt.

  2. De nyhetsmailene kan virkelig være til frustrasjon ja, men man må jo liksom kikke på dem også… Og en sjelden gang kan det jo faktisk være grunn til uro også. Men med 3 barn kan jeg virkelig skrive under på at alle barn er forskjellige, og utviklingen går gjerne i rykk og napp.

    • Helt enig.
      Man må ta det med en klype salt. Men det er lett å lese disse mailene litt for nøye, og sammenlikne barna sine både med det som står der og med andre barn.
      Men, nå har jeg skjerpet meg 🙂

  3. Sånne mailer er djevelens verk. Alle unger er forskjellige, alle unger utvikler seg i rykk og napp. Få, om noen, unger følger standarden.

  4. vakkersjel said:

    Det fine med barn og mennesker er at vi alle er ulike og unike på hver vår måte.Har barn selv å de var raske på gåingen men begge to utviklet seg forskjellig og henger heller etter på språket enn noe annet.Nå er du heldig som hadde en så forståelsesfull helsestasjon som faktisk understreker at barn er ulike,det har desverre jeg ikke fått opplevd når min helsestasjon på forige boplass var mer opptatt av at alle skulle være like og burde mestre det ene og det andre ut ifra den bestemte alderen,det var bra frustrerende.

    Lykke til videre med den lille snuppa 🙂

    • Takk for det.
      Synd du har vært så uheldig med helsestasjonen din. Det kan bli veldig stress når de i tillegg maser om at barna må utvikle seg i et visst tempo. Særlig hvis det egentlig ikke er grunn til bekymring.

      Lykke til med dine to også 🙂

  5. Linda C. Hagen said:

    Glem både mammanettsteder og mammamailer! Fokuser på barnet og ikke sammenlikne med andre. Slike sider og mailer gjør mødre usikre er min mening. Mødre har nok av morsinnstinkt.http://absolutthjemme.wordpress.com/2012/06/15/dette-kan-gjore-ferske-modre-usikre/
    Har for lengst sluttet å vandre på sånne sider, med seks barn ser jeg tydelig at barn er svært forskjellige. Er jeg urolig for noe, undersøker jeg det såkalrt, men ikke utifra hva diverse sider og eksperter sier, men utifra mitt morsinnstinkt.
    Snuppa di er super! Jeg hadde også en veldig bedagelig unge, og han ikke var intressert i å løfte hodet fra gulvet før han var 6-7 mnd! Og gikk da han var godt over året. Ikke noe stress;)

    • Du har helt rett. Ikke noe stress.
      Og ja, vi burde absolutt stole på vårt eget morsinstinkt. Det slår alle ekspertuttalelser!

  6. Ingvild Smørvik said:

    Jeg blokkerte på et tidpunkt alle sånne mailer, jeg altså. Man blir jo så stressa av det! Det er akkurat som den trangen man har for å se kjipe program om fødsler og annet rask når man er gravid… Magisk tiltrekningskraft på et eller annet absurd nivå. Jeg har dessuten skjønt etter å ha fått to barn at de ordner seg i eget tempo; minstemann hos oss lå jo på gulvet og kava i 12 måneder før han plutselig reiste seg opp og LØP. Han hoppet over krabbingen og gåingen rett og slett, og da jeg fikk en mammamail om at barn som skipper krabbing kan utvikle et eller annet i voksen alder; det var da jeg trykket BLOKKER, Det er nok av andre ting jeg kan bekymre meg for… 😉

    • Himmel og hav. Det er vel noe av det dummeste jeg har hørt. Ingen har vel tatt skade av å hoppe over krabbingen.
      Det er vel med disse mailene som med så mye annet – alt med måte.
      Men disse gravid- og fødselsfilmene…Oh, jeg kunne sitte i timevis og nistirre på dem da jeg gikk gravid med førstemann. Med skrekkblandet fryd 🙂

  7. OMG det var da voldsomt! Min svømte bortover gulvet som en sel til han var ni mndr så fant han opp krabbingen. Da han var 14 måneder og begynte å gå tok han likegodt løpefart og trappa samtidig. Alle kommer i gang på sin tid. De skal bli 114 år disse barna, de kommer til å få gått nok. Fortsett å slette mailer du – beste man kan gjøre.

    • Jepp, jeg fortsetter å slette mailene.
      Ja, de utvikler seg så forskjellig at det som regel ikke er noen grunn til panikk.
      Men skal de ble 114 år? Det var da voldsomt…

  8. villkatta said:

    Oi oi, ikkje sant dei mailane vert frustrerande! Eg vart så lei av å prøve å passa guten min inn i oppskrifta til mammamail, mammabøker, o.l., at eg rett og slett skjerma meg sjølv frå det.

    • Det tror jeg du gjorde lurt i.
      Morsomt å lese når barna ligger foran, eller jevnt med det som er forventet. Men det er pokker ikke noe gøy når de ligger etter 🙂

  9. *haha* Kjenner meg veldig godt igjen her! Storebror var raskt ute med alt og løp (!!!) da han var 10 mnd. Lillesøster har siden fødselen av vært mer bedagelig anlagt; hun satt ikke selv før hun var mange mnd over det «normale», og stå gjorde hun ikke før hun var nettopp rundt 14 mnd. Gå??!!? Hmm… Tror hun var sånn 15-16 mnd da hun tok sine første vaklende skritt.. Tålmodighet er en dyd hos mor – barnet gjør som det vil 😉

  10. Min jente kom ca 1 mnd før tiden …, og jeg fikk også sånn fra babhyverdenen for eks i inboksen..»barnet ditt er nå..» og hva barnet kan gjøre.. Men jenta mi var jo alltid 1 mnd før tiden:P så jeg lo litt hvergang .. hehe 😛

    • Ha ha. Det var jo kjempesmart. Kanskje man skulle gjøre det med vilje. Registrere barna sine en måned senere, sånn at de alltid ville ligge i tet 🙂

  11. Itillegg til å få ørtifjørt mailer, sa jeg i et svakt øyeblikk ja til å bli abonoment ikke abre på Forelde og Barn men også BAM ‘ bladet som følger barnet’ … BIlder av masse barn der, så er suksess for den håpefulle.. Men jeg skjønner meg ikke på greia nå gjør (SKAL) barnet det og det og det… Og jeg blokkerer ut litt av Helsesøsters mantraer og jeg da men.. Vet best selv, har ikke kommet meg forbi trassalderen enda 😉 Og det er så uendelig mange forskjellige råd der ute (legen og helsesøstra er forøvrig uenige på et par ting) Kos deg med alle mails der barnet ligger foran – ingenting slår følelsen av at gullet er et genius to be! Fin bikinidag til deg 😉

    • Jeg abonnerte også på Foreldre og Barn og BAM. Men så ble jeg litt lei. Det ble litt mye barnet ditt og barnet datt. Fant ut at jeg heller ville abonnere på blader om meg selv. Altså blader om alt annet enn barn.
      Ellers er jeg helt enig med deg i at vi vet best selv. Vi trenger ikke alle de gode rådene.
      Fin bikinidag til deg og, hvis du har liknende planer i helga 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: