En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Posts tagged ‘barn’

Hoppende i live

Jeg satt som vanlig på siden av stolen som var trukket langt nok fra bordet slik at jeg kunne rotere 180 grader til begge sider. Blikket mitt hoppet, fra salaten på bordet til Lillemann som løp over kafégulvet. Tilbake til gaffelen, videre til Lillemann som nå stod og pirket på en plakat på veggen. En slurk vann og en bit tomat. Hvor er han nå? Jeg sveipet over lokalet med blikket. Der. Der var han. På vei opp i sofaen ved nabobordet.

Lillemann elsker å hoppe. Han hopper fra alt, over alt.

Vi hadde nettopp ankommet Haugesund. Tatt flybussen inn til byen og hadde to timer å slå i hjel før bussen gikk videre til Stavanger. Vi endte opp på Totalen, et litt sånn småtrendy sted med god kaffe og massevis av barnevogner.

Lillemann klatret opp i den svarte skinnsofaen og ropte ”Hoppa! Hoppa!” Jeg ga damen som satt i den andre sofaen ved samme bord, et unnskyldende blikk og grep Lillemann bestemt om livet akkurat i det han tok sats. Damen smilte heldigvis. Hun hadde en liten pode selv som satt så pent i vogna si og fiklet med en leke.

”Hoppa!” ropte Lillemann igjen og sprellet med armer og bein. Jeg satt ham på stolen, skjøv rundstykket foran han og bøyde meg ned mot øret hans: ”Nå må du sitte stille og spise maten din. Du KAN ikke hoppe i sofaen her. Forstår du?” Jeg løftet blikket og så på de andre kafégjestene. Vær så snill. Ingen scene her nå, ba jeg stille inni meg mens jeg smilte til de få som viet oss oppmerksomhet.

Lillemann så surt på meg. La armene i kors og snudde seg med ryggen til. To minutter senere var han borte hos damen i sofaen igjen. ”Kom hit”, kommanderte jeg og bøyde pekefingeren rytmisk mot meg. Jeg kikket igjen på damen med dette innarbeidede unnskyld meg-blikket. Litt sånn; oss mødre i mellom, ja du vet vel hvordan det er-blikket med hevede øyebryn og et lite smil på leppene.

Plutselig stod det en eldre dame ved siden av meg. Jeg hadde lagt merke til henne da vi kom. Hun satt ved ett av de andre bordene i kafeen. Hun så litt streng ut, sånn på en gammelkvinnes måte.

”Mannen min ligger på hjerteavdelingen på sykehuset”, sa hun.

”Og rett over gangen ligger barneavdelingen. Når jeg besøker mannen min kan jeg ikke unngå å se de hjertesyke barna. Mange av dem er så syke at de nesten ikke klarer å bevege seg. La gutten din hoppe du, det er bare kjekt å se på”.

Så smilte hun og gikk tilbake til bordet sitt.

Jeg ble sittende og se ut i luften noen sekunder. Kjente jeg fikk en klump i magen. Så snudde jeg meg mot damen i sofaen ved nabobordet. Hun hadde også hørt det. Lillemann var igjen på vei opp i sofaen. Jeg stoppet ham ikke. Damen løftet gutten sin ut av vognen og lot de to små buse på.

En halv time senere satt to slitne, svette og lykkelige gutter i sofaen og lo.

Da vi kom hjem, fortsatte hoppingen. Hoppa, hoppa, hoppa!

Men hvor går egentlig grensa? Er det greit å la barna hoppe i sofaen på kafé? Hva syns du?

 
Har du forresten fått med deg at jeg har flyttet bloggen? Nå ligger den på casakaos.no. Stikk innom hvis du vil følge meg fremover. Denne siden blir nemlig snart lagt ned.

 

 

Casa Kaos i KK

Det første jeg tenkte da KK tok kontakt var: ”Pokker og. Jeg har jo fortsatt noen babykilo å ta av. Jeg skulle ikke ha droppet de treningstimene”.

Så tenkte jeg: ”Skjerp deg, din idiot!”

Så hoppet jeg rundt på stuegulvet og veivet med armene så katten løp under trappa og gjemte seg.

I dag har vi vært på fotoshoot, som det så fint heter. (Finnes det er norsk ord for det, forresten?)

Puh. Man blir jammen tørst og varm av alle disse lysene. Må de være så skarpe da?

Jeg tror aldri jeg har dullet så mye med barna mine noen gang. Fra de åpnet øynene klokken 5 i dag tidlig og frem til vi stod utenfor studio klokken ti sharp, ble de dullet og dallet med, og kun snakket til med bomullstemme. ”Næmmen kjære lille mannen min da. Kunne du tenke deg og la være å hamre sånn på tv-skjermen?”

I dag skulle barna være blide og glade og klar for fotografering. Og det var de. De smilte og tøyset og var så søte og snille som jeg aldri har sett dem før.

”Kan du få dem til å grine litt, tror du?” Fotograf Anne Lise Norheim kikker over kameraet sitt.

Et merkelig spørsmål. Som regel blir jeg spurt om jeg kan få dem til å være stille.

Etterpå gikk vi på kafé og spiste store mengder iskrem.

Uansett hadde vi det kjempegøy.

Og hvis du vil lese artikkelen, kommer den i neste KK. Tror jeg… Eller i neste deretter.

Hjelp, vi flyr med Ryanair!

”Lillesøster! Slipp smokken til storebror. Og du, du slutter å sette deg på lillesøster. NÅ!”

Klokka er 4 på morningen. Jeg har sovet tre timer. Vi skal på sommerferie hjem til Norge. Først tre uker i Stavanger, etterfulgt av en ukes camping på Gjøvik.

”Begge to. Nå holder dere opp!” Pekefingeren min dirrer i luften mot storebror som løper over sofaen med lillesøsters plast-dings som jeg aldri helt har klart å tyde hva skal forestille. Lillesøster setter i et hyl i samme frekvens som naboens innbruddsalarm.

Jeg hadde tenkt å gjøre alt riktig denne gangen. Jeg hadde blant annet lest Susanne Kaluzas blogg, og hadde planlagt å pakke ned små leker i konvolutter som de skulle få åpne en av i halvtimen. Jeg skulle laste ned Drømmehagen og Postmann Pat på ipaden, og sørge for å ha bagen full av god snaks med langsomme karbohydrater som holdt blodsukkeret jevnt helt til vi kom hjem til bestemor og bestefar i Stavanger.

Hva? Pakke? Allerede? Tja,kanskje greit å sette i gang når man skal reise neste morgen…

Slik gikk det altså ikke. Tiden gikk som vanlig altfor fort. Pakke begynte vi med kvelden i forveien. Og da vi skulle skrive ut bordingpassene ved midnatt, fant vi ut at printeren var tom for blekk. Og alle som har reist med Ryanair vet at det kan koste en dyrt. 320 kroner per person faktisk. Det blir 1280 kroner for en familie på fire det. En halv time senere fant vi ut at vi ikke hadde registrert oss med samme etternavn som vi har i passene. Vi hadde helt glemt at vi hadde giftet oss og byttet etternavn begge to. I følge Ryanairs nettsider koster det 1200 kroner per person å endre.

Endelig sitter vi i bilen. En halv time forsinket. Sjur trår på gassen så den stakkars overlastede Saaben hviner smertefullt på hjulene i svingene. Jeg klemmer rundt lommeboken min i fanget. Vel vitende om at denne flyturen, som var så billig, plutselig ble veldig dyr. Faktisk 3680 kroner dyrere enn utgangspunktet! Jeg småkjefter på mannen og forbanner meg over at jeg glemte kaffekoppen igjen på espressomaskinen på kjøkkenbenken.

Tre kvarter senere er vi framme ved flyplassen i Alicante.
”Sova mer!” roper Lillemann da jeg drar ham sovende ut av bilsetet. Han vrir seg som en sleip ål da jeg prøver å sette ham i vogna.
”Ikke nå, Lillemann!” sier jeg mens jeg igjen hever pekefingeren og plasserer nesen min to centimeter fra hans.
”Nå har vi dårlig tid. Nå må du samarbeide her!”

Vi finner to traller til bagasjen. To bulende kofferter, en sprengt bag, tre overpakkede håndbagasje og fem spesialbagasje bestående av to barnevogner der den ene må sendes i to deler, og to bilseter.

”Vi rekker det ikke”, sier Sjur plutselig og slår ut med armene.
”No chance!”

Jeg ser på bagasjen. Vi har fått lastet alt bortsett fra bilstolene.

”Drit i dem. Løp!” roper jeg og tar lillesøster under armen. Kickstarter vogna med en sprellende storebror i, så han dyttes ned i setet av akselerasjonen.

Så løper vi. Gjennom parkeringsplassen, over brua, tvers over avgangshallen så andre reisende flakser til side, og fram til skranken. To voksne med to bagasjetraller, to vogner og to sprellende barn med armer og bein til alle retninger.
Lillemann hyler av latter og roper: ”Mamma kjører fort” mellom latterhikstene.

Lillemann har kontroll på passene.

Damen i skranken kikker på passene våre. Sjur bruker prinsesse-kortet, og setter lillesøster på skranken. Hun er heldigvis også på godt humør igjen. Det er utrolig hva et par store, blå øyne i et søtt babyfjes innrammet av lyst prinsessehår gjør med folk.

Damen kikker på oss over brillene. Først på meg. Så på Sjur. Blikket sveiper over bagasjen før hun ser på lillesøster på Sjurs arm.
”Ba ba ba”, sier snuppa og vifter med armene.

Jeg leter etter en liten antydning til et smil i ansiktet til den strenge damen. Men nei. Hun ser ned på papirene sine igjen. Sukker oppgitt og trykker på noen taster på dataen. Jeg hører lyden fra printeren hennes. Fire nye bordingpass. Med rett navn. Ingen gebyr.

”You have to run”, sier hun og peker mot sikkerhetskontrollen. Jeg kunne ha kysset henne midt på den stramme munnen.

So far so good.

Da ser jeg bare frem mot resten av reisen. To trøtte, stressede og småsure foreldre og to trøtte barn som blir veldig påvirket av to stressede og småsure foreldre.

Men gjett hva? Vi har aldri hatt en så koselig flytur før. Barna var på et strålende humør. De tøyset og lo, delte alle lekene sine, spiste maten de fikk servert uten å protestere og satt faktisk stille i opptil 20 minutters intervaller.

Fantastisk!

Var det Ryanair som var årsaken? Var det lite søvn som slo dem helt ut? Var det løpingen gjennom avgangshallen som snudde humøret? Mangel på organiserte flyaktiviteter? Eller kanskje skjønte de rett og slett at nå er mamma og far så slitne at nå må vi samarbeide her.

Ikke vet jeg.

 
Hva er ditt beste tips for å overleve reiser med barn?

Fra glamour til husmor

”Oj, som det blåser ute. Så fint, da tørker klesvasken ekstra fort i dag”, tenkte husmora og slang i en ekstra vask i maskinen.

What!!! Scroll…reverse and rewind!

Hva er det jeg tenker på? Hadde det blåst sånn for tre år siden, hadde jeg løpt ut i garasjen og hentet surfebrettet mitt. Ikke satt på en vaskemaskin til…

Never ending klesvask…

Akkurat som jeg blir over meg av begeistring når butikkene selger barnematen til tre for to. Eller når de har bleiekampanjer der én pakke Libero kun koster 20 kroner. Husker du det? Hvordan vi gikk husmor av huse for et par år siden da bleiene var billigere enn de noen gang hadde vært før.

Hurra. Tre for to!

Aldri undervurder nytten av å ha tørrsjampo i hus.

Eller når det er kjempesalg på Habaneras, det lokale kjøpesenteret. Og jeg kommer hjem med to t-skjorter og nye sko til Lillemann, børste, kjole og sommerhatt til Lillesøster, nye kjøkkenkluter, et par potteplanter og ny sprutetut til vannslangen.

”Hva? Kjøpte jeg ikke noe til meg selv? Jeg er da sikker på at jeg…”, grubler jeg mens jeg tømmer handleposene på spisebordet. Jo, en flaske tørrsjampo med leopardmønster. Til de morgenene jeg ikke rekker å vaske håret…

Før, når jeg skulle på stranda med vennene mine, pakket jeg ned masse god mat, et par flasker kjølig hvitvin, backgammon, frisbee, høyttalere til i-phonen og en liten, sexy bikini. Nå pakker jeg brødskiver, vann, bøtte og spade, solkrem, uv-drakter, solhatter og plaster. Og tar på meg en hold in maxi bikinitruse og en komfortabel bikinitopp med god støtte.

Forrige lørdagskveld, etter barna var i seng og vi hadde spist lørdagstacoen vår, fant jeg plutselig meg selv sittende ved spisebordet og brette klær. Jeg var egentlig på vei ut på kjøkkenet for å hente litt sjokolade.

Og når jeg strekker meg i sofaen klokka halv ni på kvelden og sier til mannen at i dag blir det tidlig kveld, så mener jeg faktisk det. Han brukte en stund på å forstå det, men nå har han helt sluttet å smile lurt og komme slentrende etter meg opp trappa til soverommet.

Hva skjedde? Hvor tok den spreke, spennende og fremadstormende unge kvinnen veien? Når jeg ser meg i speilet kan jeg skimte henne, bak en noe grå og kjedelig husmorfasade, med fett hår og ettervekst. Det er godt å vite at hun er der fremdeles. Men oj, nå må jeg se og få ut de klærne før det slutter å blåse.

Har du endret deg etter du fikk barn?

Artikkel om meg i Hegnar Kvinner

Hegnar Kvinner har skrevet en artikkel om meg og at jeg tok mammapermen her i Spania.

Her finner du en del tips og gode råd, dersom du vurderer å gjøre det samme.

Hva bør man tenke på før man reiser?

Går man glipp av rettigheter man ellers ville hatt i Norge?

Hva er de største utfordringene, og de største bonusene?

Og finnes det noen typisk utenlandsforeldre-feller?

Artikkelen finner du her: Hegnar Kvinner

Har du noengang vurdert å ta foreldrepermen i utlandet?

Bæsjesang

Har du bæsja?

Har du prompa?

Har du danglebær i rompa?

Store, svarte klumper, som dingler når du promper.

Denne festlige Danglebærsangen av Raske Menn, har blitt vår faste bleieskifte-sang. Lillesnuppa ler høyt og spreller som en liten hjulvisp på stellebordet mens jeg står over henne og synger av full hals med bæsjebleia i den ene hånden og våtservietter i den andre.

Dette har etter hvert blitt en så innarbeidet rutine, at jeg helt glemmer at det er folk som snakker norsk her i Spania også. Vi satt på en uterestaurant og spiste lunsj da lillejenta plutselig ble helt rød i ansiktet og fikk dette apatiske bæsjeblikket sitt. Jeg tok snuppa under armen og gikk gjennom restauranten mot toalettet mens jeg nyttet på tonene fra Raske Menn…Har du bæsja? Har du prompa? Trallalala trallalala…rompa. Da jeg lukket døren bak meg hørte jeg et latterbrøl ute i restauranten. Og da jeg kom ut igjen fikk jeg bekreftet det jeg trodde. Der satt det visst nordmenn, ja.

Lillemann, som har sluttet med bleie, har sin egen favoritt. Visvas dosang Diddelido Diddelido:

Her sitter jeg sånn litt på tvers

og synger på et lite vers

og venter på en liten bæsj

håper på en liten dæsj

sier nå må du til pers.

Diddelido, diddelido, alt gikk i do.

Tjohoo!

Og så må vi se på, beundre og diskutere bæsjen i lange baner etterpå. Gjerne mens vi hopper og danser rundt på gulvet i ekstase over bæsjen som kom.

Var det en bitteliten bæsj, spør jeg?

Nei, en kjempestor bæsj, sier Lillemann og strekker armene ut til siden.

Sååå stor, spør jeg og ser veldig overrasket ut.

Ja, kjempestor, hviner Lillemann og løper ut i stua for å fortelle både far og lillesøster hvor stor bæsjen var.

Flere som har noen gode bæsjesanger å dele?

Bikiniklar på 1-2-3!

Det er tittelen på en artikkel jeg nettopp leste i Kamille. Nå skal vi se…

Kvelden før:

Skrubb kroppen med en skrubbekrem med olje. Skrubb ekstra nøye på de tørre partiene.

Nja, er det nødvendig da? Tar jo så innmari lang tid. Men hvis jeg låser meg inn på badet etter barna har lagt seg, kan jeg kanskje få det til.

Hårfjerning – en lang varm dusj eller et deilig bad bløtlegger og mykgjør hårene slik at de blir enklere å fjerne. Barber først med hårenes retning, og deretter mot hårenes retning. Etter barbering bruker du aftershave eller Aloe vera gel. Hårfjerning med voks er også et godt alternativ.

Hva er galt med en kjapp runde med sløv barberhøvel og såpe?

Husk selvbruning. Smør først huden inn med en bodylotion før du smører inn selvbruningen.

Først bodylotion og så selvbruning? Det var da voldsomt. Jeg som bare såvidt gidder dra fram bodylotionen en dag i uka.

Stell neglene på hender og føtter. Dytt neglebåndene ned med en neglebåndsskyver, eventuelt fjern dem med en neglebåndsklipper. En god olje på neglene og neglebåndene vil gjøre susen hvis man har tørre og flisete negler. Avslutt med en frisk og fin lakk på neglene.

Hmmm. Lakk er greit. Men alt det andre….mmmnei.

 

Selve stranddagen:

Bruk vannfast sminke. Du kan bruke en Illuminator fra Estée Lauder for å jevne ut fargetonen i ansiktshuden. Vannfast concealer er også et must på ujevnheter i ansiktet. Og ikke glem vannfast løspudder!

Kan kanskje prøve å få på meg litt vannfast maskara mens mannen gjør ungene klar.

Ha håret i en lekker hestehale, hårknute, ta på en solhatt eller knyt et skjerf rundt hodet.

Tja, lekker og lekker. Skal nå alltids få samlet håret i en hestehale.

En bronsefarget skimmerolje eller solkrem med solreflekterende pigmenter gir ekstra glød og skimmer i huden.

Bronsefarget hva? Ja, jo, det hørtes jo lekkert ut. Men mannen banker febrilsk på baderomsdøra og lurer på om jeg er ferdig snart. Lillesøster gråter.

Solpudder på krageben, skuldre og legger vil gi en fin og glødende effekt.

Lillemann må på do og mannen kikker inn på badet med lillesøster over skulderen. Han svetter i panna.

Smør en concealer som matcher hudtonen på strekkmerkene. Husk transparent pudder over.

Lillemann gikk ut i hagen og tisset i plaskebassenget. Lillesøster har kastet opp og bæsjet og Sjur er sur.

Spray parfyme i håret eller på bikinien.

Host, host. Okei, nå jeg gå.

Og vips, du er bikiniklar på 1-2-3.

Noen sider foran, står det hvordan du velger bikini etter kroppsfasongen din. Hvordan du gir bysten form og volum. Hva som fremhever dine kvinnelige former. Hvordan du skjuler stor rumpe, og hvordan du får lengre bein.

Dette hadde jeg tid til før jeg fikk barn. Men da trengte jeg det ikke. Nå, når jeg virkelig skulle trenge en skikkelig finpuss, har jeg aldri i verden mulighet til å tilbringe fire timer på badet før jeg skal på stranda. Jeg er heldig hvis jeg rekker en kjapp dusj, og får tatt en runde med høvelen over bikinilinja og leggene.

”Skal jeg gi dere damer et tips om hvordan dere kan se lekre ut på stranda?”

Mannen henger over rekkverket bak meg og har tydeligvis sett hva jeg leser.

”Ehm, ja…”, sier jeg nølende. Hva vet vel han?

”Ta på dere en bikini!”

Gjør som jeg sier!

Nei, du får ikke sjokolade i dag. Godis spiser vi kun på lørdag, mumler jeg med munnen full av sjokolade som jeg nettopp har fisket frem fra bak knekkebrødpakkene i hjørneskapet.

Nei, du får ikke gå fra bordet før alle er forsynt, skjenner jeg før jeg lurer meg ut på kjøkkenet for å nå mobilen som ringer.

Det er ikke lov å spise mat i sofaen, sier jeg og børster bort knekkebrød-smulene etter kveldsmaten min.

Ikke bruk utestemmen inne, roper jeg ned fra andre etasje til Lillemann som hoier og skriker mens han gjør ablegøyer foran lillesøster.

Du får ikke noe annet å spise enn brødskive, sier jeg og lurer meg ut på kjøkkenet for å ta en bit pizza fra i går.

Nei, det er ikke lov å slå lillesøster, sier jeg mens mannen går forbi og klasker meg på rumpa.

Det er ikke lov å sprute vann på andre i bassenget, skjenner jeg rett før jeg bryter ut i et hvin av vannspruten som treffer meg midt i ansiktet da mannen tar bomba.

Ta av deg skoene inne, sier jeg mens jeg løper gjennom stua på våte joggesko for å hente lommeboka jeg glemte på vei til butikken.

Det er ikke lov med ball inne, sier jeg etter jeg har kastet den bortover gulvet til katten.

Nei, gå ut med den trompeten. Det er uteleke, sier jeg mens jeg fortsatt grøsser etter mannens forsøk på å være morsom der han kommer overraskende på meg og blåser rett inn i øret mitt.

Nei fy! Det er ikke lov å rape ved matbordet, sier jeg mens jeg mislykket kveler en Pepsi Max-rap selv.

Det er neimen ikke lett å være liten…

Prinsippene som falt

Jeg trengte bare å kaste et kjapt blikk over bordet på Sjur før jeg skjønte at han tenkte akkurat det samme som meg. På bordet ved siden av oss sitter en engelsk familie og spiser med sine to barn. Vil tippe de er rundt tre og fire år gamle.

Barna sitter rak i ryggen og spiser pent med både kniv og gaffel. Foreldrene diskuterer en film de nylig har sett. For noen søte, veloppdragne barn.

Jeg kikker ned på den store magen min og kjenner i hele kroppen hvordan jeg gleder meg til å bli mamma.

Sjur og jeg har tilbrakt mange kvelder foran peisen med kakao og te mens vi har diskutert barneoppdragelse. Og det fine er at vi er helt enige. Hvor fantastisk er ikke det? Vi syns begge det er kjempeviktig at barna lærer gode bordmanerer. De skal sitte pent på plassene sine helt til alle er ferdig med å spise. De skal bruke bestikk, og ikke spise med fingrene.

Men det stopper ikke der. Vi er helt enige om viktigheten ved å være konsekvent. Nei betyr nei, og det skal det ikke rokkes ved. Det har vi også lest masse om på nettet.

Og så skal barna lære at utestemmen, den bruker vi kun ute. Roping og skriking innendørs er ikke lov. Det er jo logisk, så det skjønner barna så klart.

Vi har også sett mange eksempler der foreldre bruker godteri som lokkemiddel for å få barna til å gjøre som de vil. Himmel og hav! At det går an. Så senest i går en dame med en skrikende unge på Meny. ”Du skal få sjokolade når vi kommer ut av butikken. Men da må du reise deg og slutte å gråte NÅ!” Jeg bare ristet på hodet og strøk meg over magen.

Vi er også helt enige om at barna skal være med og rydde. Sko er ikke lov i sofaen. De må lære seg å sovne selv og sove hele natta gjennom uten at en av oss sitter inne hos dem. Smokken er kun forbeholdt kose- og sovetid. Det er også viktig at barna lærer seg å leke alene. De kan ikke være avhengig at vi voksne må underholde dem til enhver tid. Og så skal vi gjøre masse kjekke ting ute, i stedet for å se på tv.

Man leker ikke med maten

Jeg har også tatt masse tester på Klikk.no som viser hva slags mor jeg er. Og hver gang får jeg til resultat at jeg er streng men kjærlig, konsekvent, og avbalansert.

Jeg gleder meg til å bli mamma!

……………………………………..

Tre år senere ligger jeg på alle fire under middagsbordet og plukker opp gulrøtter etter middagens gulrotkrig. Lillemann løper rundt og blåser i 17.mai-trompeten sin.

”Legg den tilbake i skuffen! Den får du kun bruke på 17. mai”, roper jeg fra under stolen. Til døve ører. Jeg slår hodet i bordkanten på vei opp, og snubler i en krabbende Pernille på vei ut til kjøkkenet med dagens gulrotfangst. Pernille begynner å gråte, og jeg plukker henne opp. Får tak i armen til Rasmus i det han runder hjørnet, og røsker trompeten ut av hendene hans.

”Jeg sa, IKKE lov!”, sier jeg og kaster trompeten på gulvet og tråkker på den. ”Sånn, du får en ny senere”.

Først stivner han helt. Så ser han forskrekket på meg. Og så begynner han også å gråte. Jeg samler sammen de hvite, røde og blå plastbitene fra gulvet og hiver dem i søppelbøtta. Kommer plutselig på at barnegråt egentlig er verre å høre på enn 17. mai-trompeter.

Jeg leter fram en smokk fra brødristeren og setter på en film på pc-en.

Rasmus og Pernille ligger oppå spisebordet og ser på film

Stillhet!

Boink, boink, boink, fra stua.

”Ikke hopp i sofaen med sko på”, roper jeg ned trappa. Jeg står oppe og bytter sengetøy.

Boink, boink, boink.

”Se, Pernille. Se”, roper Rasmus begeistret før han begynner å ule som en sirene. ”Uuuææææuuuuuuææææææuuuuuuæææææ”.

”Rasmus! Av med skoene og ikke utestemme inne”, roper jeg ned, denne gangen enda høyere.

Kveldsmat i sofaen

Resten av kvelden bruker jeg til å prøve å få av Rasmus skoene. De er helt nye, og da han først fikk de på, nektet han plent å ta de av. Jeg lokker og lurer og lover han sjokolade til kveldsmat hvis han tar de av før han går i badekaret. Men nei. Til slutt tar jeg de av med makt. Men etter en time med hyling og skriking, setter jeg dem på igjen. Da blir det i hvert fall stille.

Boink, boink, boink

Kveldsmaten fortæres i sofaen med pc-en på.

Jeg krysser fingrene for en god natt. Jeg er utslitt, så jeg orker bare ikke drive med noe Färber i kveld. Jeg legger meg inne hos ungene til de sovner.

”Det må være noe feil med disse testene til Kikk.no”, tenker jeg utmattet før jeg sovner inn.

17. mai 2012

Gratulerer med dagen!

Har hatt en herlig 17. mai i Torrevieja i dag. Glemte nesten at vi ikke var i Norge.

Har gått i tog, spist pølser, is og kake og drukket masse brus. Husket, kastet ringer, hoppet sekkeløp og gått potetløp.

Blide barn og blide foreldre.

Hva har du gjort i dag?