En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Posts tagged ‘do’

Bæsjesang

Har du bæsja?

Har du prompa?

Har du danglebær i rompa?

Store, svarte klumper, som dingler når du promper.

Denne festlige Danglebærsangen av Raske Menn, har blitt vår faste bleieskifte-sang. Lillesnuppa ler høyt og spreller som en liten hjulvisp på stellebordet mens jeg står over henne og synger av full hals med bæsjebleia i den ene hånden og våtservietter i den andre.

Dette har etter hvert blitt en så innarbeidet rutine, at jeg helt glemmer at det er folk som snakker norsk her i Spania også. Vi satt på en uterestaurant og spiste lunsj da lillejenta plutselig ble helt rød i ansiktet og fikk dette apatiske bæsjeblikket sitt. Jeg tok snuppa under armen og gikk gjennom restauranten mot toalettet mens jeg nyttet på tonene fra Raske Menn…Har du bæsja? Har du prompa? Trallalala trallalala…rompa. Da jeg lukket døren bak meg hørte jeg et latterbrøl ute i restauranten. Og da jeg kom ut igjen fikk jeg bekreftet det jeg trodde. Der satt det visst nordmenn, ja.

Lillemann, som har sluttet med bleie, har sin egen favoritt. Visvas dosang Diddelido Diddelido:

Her sitter jeg sånn litt på tvers

og synger på et lite vers

og venter på en liten bæsj

håper på en liten dæsj

sier nå må du til pers.

Diddelido, diddelido, alt gikk i do.

Tjohoo!

Og så må vi se på, beundre og diskutere bæsjen i lange baner etterpå. Gjerne mens vi hopper og danser rundt på gulvet i ekstase over bæsjen som kom.

Var det en bitteliten bæsj, spør jeg?

Nei, en kjempestor bæsj, sier Lillemann og strekker armene ut til siden.

Sååå stor, spør jeg og ser veldig overrasket ut.

Ja, kjempestor, hviner Lillemann og løper ut i stua for å fortelle både far og lillesøster hvor stor bæsjen var.

Flere som har noen gode bæsjesanger å dele?

Reklamer

Vil du se på når far tisser?

Da har mannen i Kasa Caos fått boltre seg med tastaturet igjen:

 

– Lillemann! Lillemaaaaann! Kom, kom hit og se. Jeg står på kjøkkenet og ser at en liten katastrofe er i emning.

Lillemann er på full fart mot sin lillesøster med et blikk jeg ikke liker. Sannsynligvis vil han enten denge henne i hodet med lekespaden han har i hånden, eller sette seg på ryggen hennes slik at hun ikke kommer noe sted. Resultatet vil bli en grinende lillesøster og tenkekrok for storebror. Mye styr nå som vi straks skulle ut av dørene og over til fellespoolen for et ettermiddagsdypp.

Intervensjon, avbrytelse, distraksjon.

Jeg føler meg nesten som en general som har blitt overrasket av fiendens plutselige bevegelser og må iverksette mottiltak. Jeg roper så godt jeg kan for å få toåringens oppmerksomhet. Vet ikke helt hva jeg skal finne på som er så spennende for ham. Men hvis jeg klarer å stoppe ham uten nødvendigvis å løfte ham bort eller kjefte på ham, er husfreden vunnet.

Lillemann følger nøye med når far tisser.

– Lillemaaaaaann, vil du se på at far tisser?

Overraskelsesangrepet avsluttes før det kommer i gang.

– Jaaa, roper han. Løper over til meg. Tar meg i hånda og følger med ut på do. Jeg måtte vel egentlig ikke tisse. Men drar frem Vetlesjur og klemmer ut en liten stråle. Lillemann følger fasinert med. Konstaterer at far står når han tisser.

– Lillemann sitta tissa.
– Ja, du skal få tisse etterpå, sier jeg og rister løs de siste dråpene og trekker Vetlesjur inn før jeg setter ham på do.

 

Å ha gode distraksjoner, som virker hver gang, er gull verd for småbarnsforeldre. Hva er ditt knep for å avlede påbegynnende katastrofer?