En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Posts tagged ‘hoppe’

Hoppende i live

Jeg satt som vanlig på siden av stolen som var trukket langt nok fra bordet slik at jeg kunne rotere 180 grader til begge sider. Blikket mitt hoppet, fra salaten på bordet til Lillemann som løp over kafégulvet. Tilbake til gaffelen, videre til Lillemann som nå stod og pirket på en plakat på veggen. En slurk vann og en bit tomat. Hvor er han nå? Jeg sveipet over lokalet med blikket. Der. Der var han. På vei opp i sofaen ved nabobordet.

Lillemann elsker å hoppe. Han hopper fra alt, over alt.

Vi hadde nettopp ankommet Haugesund. Tatt flybussen inn til byen og hadde to timer å slå i hjel før bussen gikk videre til Stavanger. Vi endte opp på Totalen, et litt sånn småtrendy sted med god kaffe og massevis av barnevogner.

Lillemann klatret opp i den svarte skinnsofaen og ropte ”Hoppa! Hoppa!” Jeg ga damen som satt i den andre sofaen ved samme bord, et unnskyldende blikk og grep Lillemann bestemt om livet akkurat i det han tok sats. Damen smilte heldigvis. Hun hadde en liten pode selv som satt så pent i vogna si og fiklet med en leke.

”Hoppa!” ropte Lillemann igjen og sprellet med armer og bein. Jeg satt ham på stolen, skjøv rundstykket foran han og bøyde meg ned mot øret hans: ”Nå må du sitte stille og spise maten din. Du KAN ikke hoppe i sofaen her. Forstår du?” Jeg løftet blikket og så på de andre kafégjestene. Vær så snill. Ingen scene her nå, ba jeg stille inni meg mens jeg smilte til de få som viet oss oppmerksomhet.

Lillemann så surt på meg. La armene i kors og snudde seg med ryggen til. To minutter senere var han borte hos damen i sofaen igjen. ”Kom hit”, kommanderte jeg og bøyde pekefingeren rytmisk mot meg. Jeg kikket igjen på damen med dette innarbeidede unnskyld meg-blikket. Litt sånn; oss mødre i mellom, ja du vet vel hvordan det er-blikket med hevede øyebryn og et lite smil på leppene.

Plutselig stod det en eldre dame ved siden av meg. Jeg hadde lagt merke til henne da vi kom. Hun satt ved ett av de andre bordene i kafeen. Hun så litt streng ut, sånn på en gammelkvinnes måte.

”Mannen min ligger på hjerteavdelingen på sykehuset”, sa hun.

”Og rett over gangen ligger barneavdelingen. Når jeg besøker mannen min kan jeg ikke unngå å se de hjertesyke barna. Mange av dem er så syke at de nesten ikke klarer å bevege seg. La gutten din hoppe du, det er bare kjekt å se på”.

Så smilte hun og gikk tilbake til bordet sitt.

Jeg ble sittende og se ut i luften noen sekunder. Kjente jeg fikk en klump i magen. Så snudde jeg meg mot damen i sofaen ved nabobordet. Hun hadde også hørt det. Lillemann var igjen på vei opp i sofaen. Jeg stoppet ham ikke. Damen løftet gutten sin ut av vognen og lot de to små buse på.

En halv time senere satt to slitne, svette og lykkelige gutter i sofaen og lo.

Da vi kom hjem, fortsatte hoppingen. Hoppa, hoppa, hoppa!

Men hvor går egentlig grensa? Er det greit å la barna hoppe i sofaen på kafé? Hva syns du?

 
Har du forresten fått med deg at jeg har flyttet bloggen? Nå ligger den på casakaos.no. Stikk innom hvis du vil følge meg fremover. Denne siden blir nemlig snart lagt ned.

 

 

Reklamer