En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Posts tagged ‘klesvask’

Fra glamour til husmor

”Oj, som det blåser ute. Så fint, da tørker klesvasken ekstra fort i dag”, tenkte husmora og slang i en ekstra vask i maskinen.

What!!! Scroll…reverse and rewind!

Hva er det jeg tenker på? Hadde det blåst sånn for tre år siden, hadde jeg løpt ut i garasjen og hentet surfebrettet mitt. Ikke satt på en vaskemaskin til…

Never ending klesvask…

Akkurat som jeg blir over meg av begeistring når butikkene selger barnematen til tre for to. Eller når de har bleiekampanjer der én pakke Libero kun koster 20 kroner. Husker du det? Hvordan vi gikk husmor av huse for et par år siden da bleiene var billigere enn de noen gang hadde vært før.

Hurra. Tre for to!

Aldri undervurder nytten av å ha tørrsjampo i hus.

Eller når det er kjempesalg på Habaneras, det lokale kjøpesenteret. Og jeg kommer hjem med to t-skjorter og nye sko til Lillemann, børste, kjole og sommerhatt til Lillesøster, nye kjøkkenkluter, et par potteplanter og ny sprutetut til vannslangen.

”Hva? Kjøpte jeg ikke noe til meg selv? Jeg er da sikker på at jeg…”, grubler jeg mens jeg tømmer handleposene på spisebordet. Jo, en flaske tørrsjampo med leopardmønster. Til de morgenene jeg ikke rekker å vaske håret…

Før, når jeg skulle på stranda med vennene mine, pakket jeg ned masse god mat, et par flasker kjølig hvitvin, backgammon, frisbee, høyttalere til i-phonen og en liten, sexy bikini. Nå pakker jeg brødskiver, vann, bøtte og spade, solkrem, uv-drakter, solhatter og plaster. Og tar på meg en hold in maxi bikinitruse og en komfortabel bikinitopp med god støtte.

Forrige lørdagskveld, etter barna var i seng og vi hadde spist lørdagstacoen vår, fant jeg plutselig meg selv sittende ved spisebordet og brette klær. Jeg var egentlig på vei ut på kjøkkenet for å hente litt sjokolade.

Og når jeg strekker meg i sofaen klokka halv ni på kvelden og sier til mannen at i dag blir det tidlig kveld, så mener jeg faktisk det. Han brukte en stund på å forstå det, men nå har han helt sluttet å smile lurt og komme slentrende etter meg opp trappa til soverommet.

Hva skjedde? Hvor tok den spreke, spennende og fremadstormende unge kvinnen veien? Når jeg ser meg i speilet kan jeg skimte henne, bak en noe grå og kjedelig husmorfasade, med fett hår og ettervekst. Det er godt å vite at hun er der fremdeles. Men oj, nå må jeg se og få ut de klærne før det slutter å blåse.

Har du endret deg etter du fikk barn?

Reklamer

La mannen slippe til, eller…

Jeg biter meg i underleppa så jeg nesten begynner å blø. Ikke bare har han tatt på Pernille den nye, grå sommerkjolen på en helt vanlig tirsdag. Den jeg tenkte hun skulle ha på seg på bursdagen i helgen, og som kun tåler 30 graders vask.

Fin kjole, ikke sant? De tomatflekkene ble aldri borte… Argh!

Nå gir han henne en halv tomat også! Jeg blunker sakte og presser fingertuppene inn i lårene mine mens det røde tomatkjøttet renner nedover haka hennes, nedover halslinningen og ender som en rød dam i fanget. En dam som bare blir større og større for hver bit.

”Den blir aldri ren”, tenker jeg fortvilet. ”Aldri!”

Det sies at det er vi mødre som er skyld i uengasjerte fedre. At vi må slutte å kritisere vår bedre halvdel når han prøver å ta i et tak med barna.

Jeg tror faktisk litt på det. Noen ganger… Så jeg prøver å la mannen gå så mye på selvstyr som mulig. Jeg har selvfølgelig lært meg noen triks for å unngå de største katastrofene. Som å legge fram klærne til barna kvelden før, og håpe at han ser dem og faktisk tar dem på. Eller sørge for å handle inn barnemat og -melk selv. Og hvis mine små, diskrete triks ikke virker, prøver jeg stille spørsmål som: ”Oj, så varmt det er i dag. Tror du ikke det holder med en t-skjorte?” når han har kledd Rasmus i langermet og det er 30 varmegrader ute. Gjerne mens jeg er veldig opptatt med noe helt annet så han ikke skal tro at jeg egentlig bryr meg.

Jeg har også måttet ty til små kriseløgner når han har kledd Lillemann i hvite og blå Libero fotballshorts (De vi fikk hvis vi svarte på disse spørsmålene fra Liberoklubben) og rutete, oransje skjorte.

”Oj, du den shortsen er egentlig møkkete. Ja, jeg vet du fant den i skapet, men jeg hadde et lite uhell da jeg byttet bleie på Pernille, og så la jeg den tilbake i klesskapet ved en feiltakelse. Så dumt av meg”.

Nei nei nei, ikke la han hoppe i vann med joggesko da! De tar jo en evighet å tørke.

Ellers har jeg mang en gang sendt Rasmus av gårde til barnehagen i kles- og fargekombinasjoner jeg ikke i min villeste fantasi  trodde et voksent menneske kunne ta på en unge.

”Se på lille mannen min, han har kledd på seg selv dag”. Jeg treffer barnehagens stiligste mamma på parkeringsplassen. Hennes prins løper foran oss i skinny jeans og svart boss t-skjorte med krage. Rasmus har på seg en slitt skjelett-t-skjorte og grønne fløyelsshorts.

Sånn ser det ut når mannen har lagt på sengetøy – helt alene…

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lagt Pernille med vått hår som aldri tørker fordi mannen ikke har skylt ut balsamen skikkelig etter kveldsbadet. Eller kloret meg fast i sengen på morgenen for ikke å gå ned og blande meg inn når jeg hører at barna gråtende får kjeft for noe. Det er rart hvor mye verre kjeften høres ut når det er andre enn en selv som deler den ut.

Men jeg holder ut. Og jeg tror faktisk jeg får igjen for det. Ikke i form av rene, velkledde barn. Men som en stor avlastning i husarbeidet og barneoppdragelsen.

Jeg fikk meg forresten litt av en overraskelse her om dagen da jeg sto bøyd over oppvaskmaskinen og stablet inn glass etter middagen.

”Nei, men stopp! Hvordan er det du setter de glassene? Det blir jo ikke plass til noen ting når du setter de sånn. Oppvasken må systematiseres. Det må du jammen du skjønne også, selv om du er totalt blottet for organiseringsevner. Du må tenke litt effektivt vet du”, sier Sjur og tapper seg på tinningen med pekefingeren mens han skubber meg vekk.

Jeg ser forskrekket på han og kan ikke hjelpe for at haka faller litt ned. ”Såpass, ja”.

Siden har jeg ikke vært i nærheten av den oppvaskmaskinen.