En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Posts tagged ‘Stavanger’

Hjelp, vi flyr med Ryanair!

”Lillesøster! Slipp smokken til storebror. Og du, du slutter å sette deg på lillesøster. NÅ!”

Klokka er 4 på morningen. Jeg har sovet tre timer. Vi skal på sommerferie hjem til Norge. Først tre uker i Stavanger, etterfulgt av en ukes camping på Gjøvik.

”Begge to. Nå holder dere opp!” Pekefingeren min dirrer i luften mot storebror som løper over sofaen med lillesøsters plast-dings som jeg aldri helt har klart å tyde hva skal forestille. Lillesøster setter i et hyl i samme frekvens som naboens innbruddsalarm.

Jeg hadde tenkt å gjøre alt riktig denne gangen. Jeg hadde blant annet lest Susanne Kaluzas blogg, og hadde planlagt å pakke ned små leker i konvolutter som de skulle få åpne en av i halvtimen. Jeg skulle laste ned Drømmehagen og Postmann Pat på ipaden, og sørge for å ha bagen full av god snaks med langsomme karbohydrater som holdt blodsukkeret jevnt helt til vi kom hjem til bestemor og bestefar i Stavanger.

Hva? Pakke? Allerede? Tja,kanskje greit å sette i gang når man skal reise neste morgen…

Slik gikk det altså ikke. Tiden gikk som vanlig altfor fort. Pakke begynte vi med kvelden i forveien. Og da vi skulle skrive ut bordingpassene ved midnatt, fant vi ut at printeren var tom for blekk. Og alle som har reist med Ryanair vet at det kan koste en dyrt. 320 kroner per person faktisk. Det blir 1280 kroner for en familie på fire det. En halv time senere fant vi ut at vi ikke hadde registrert oss med samme etternavn som vi har i passene. Vi hadde helt glemt at vi hadde giftet oss og byttet etternavn begge to. I følge Ryanairs nettsider koster det 1200 kroner per person å endre.

Endelig sitter vi i bilen. En halv time forsinket. Sjur trår på gassen så den stakkars overlastede Saaben hviner smertefullt på hjulene i svingene. Jeg klemmer rundt lommeboken min i fanget. Vel vitende om at denne flyturen, som var så billig, plutselig ble veldig dyr. Faktisk 3680 kroner dyrere enn utgangspunktet! Jeg småkjefter på mannen og forbanner meg over at jeg glemte kaffekoppen igjen på espressomaskinen på kjøkkenbenken.

Tre kvarter senere er vi framme ved flyplassen i Alicante.
”Sova mer!” roper Lillemann da jeg drar ham sovende ut av bilsetet. Han vrir seg som en sleip ål da jeg prøver å sette ham i vogna.
”Ikke nå, Lillemann!” sier jeg mens jeg igjen hever pekefingeren og plasserer nesen min to centimeter fra hans.
”Nå har vi dårlig tid. Nå må du samarbeide her!”

Vi finner to traller til bagasjen. To bulende kofferter, en sprengt bag, tre overpakkede håndbagasje og fem spesialbagasje bestående av to barnevogner der den ene må sendes i to deler, og to bilseter.

”Vi rekker det ikke”, sier Sjur plutselig og slår ut med armene.
”No chance!”

Jeg ser på bagasjen. Vi har fått lastet alt bortsett fra bilstolene.

”Drit i dem. Løp!” roper jeg og tar lillesøster under armen. Kickstarter vogna med en sprellende storebror i, så han dyttes ned i setet av akselerasjonen.

Så løper vi. Gjennom parkeringsplassen, over brua, tvers over avgangshallen så andre reisende flakser til side, og fram til skranken. To voksne med to bagasjetraller, to vogner og to sprellende barn med armer og bein til alle retninger.
Lillemann hyler av latter og roper: ”Mamma kjører fort” mellom latterhikstene.

Lillemann har kontroll på passene.

Damen i skranken kikker på passene våre. Sjur bruker prinsesse-kortet, og setter lillesøster på skranken. Hun er heldigvis også på godt humør igjen. Det er utrolig hva et par store, blå øyne i et søtt babyfjes innrammet av lyst prinsessehår gjør med folk.

Damen kikker på oss over brillene. Først på meg. Så på Sjur. Blikket sveiper over bagasjen før hun ser på lillesøster på Sjurs arm.
”Ba ba ba”, sier snuppa og vifter med armene.

Jeg leter etter en liten antydning til et smil i ansiktet til den strenge damen. Men nei. Hun ser ned på papirene sine igjen. Sukker oppgitt og trykker på noen taster på dataen. Jeg hører lyden fra printeren hennes. Fire nye bordingpass. Med rett navn. Ingen gebyr.

”You have to run”, sier hun og peker mot sikkerhetskontrollen. Jeg kunne ha kysset henne midt på den stramme munnen.

So far so good.

Da ser jeg bare frem mot resten av reisen. To trøtte, stressede og småsure foreldre og to trøtte barn som blir veldig påvirket av to stressede og småsure foreldre.

Men gjett hva? Vi har aldri hatt en så koselig flytur før. Barna var på et strålende humør. De tøyset og lo, delte alle lekene sine, spiste maten de fikk servert uten å protestere og satt faktisk stille i opptil 20 minutters intervaller.

Fantastisk!

Var det Ryanair som var årsaken? Var det lite søvn som slo dem helt ut? Var det løpingen gjennom avgangshallen som snudde humøret? Mangel på organiserte flyaktiviteter? Eller kanskje skjønte de rett og slett at nå er mamma og far så slitne at nå må vi samarbeide her.

Ikke vet jeg.

 
Hva er ditt beste tips for å overleve reiser med barn?

Reklamer