En mammablogg, garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips

Posts tagged ‘utlending’

Utlending, jeg?

Etter å ha bodd åtte måneder her i Spania, har jeg fått en helt ny respekt og forståelse for hvordan det er å bo i et fremmed land.

Ta bare en sånn ting som å handle mat. Har du noen gang tenkt over hvor vanskelig det er når alle matvarene er fremmede og man ikke kan lese hva det står på dem?

Jeg gikk for eksempel i flere måneder og forbannet vaskemaskinen som ikke skylte skikkelig. Helt til jeg fant ut at jeg brukte sensitivt vaskemiddel istedenfor skyllemiddel. Det var det bilde av den søte gutten pakket inn i håndkle som gjorde meg forvirret.

Ser ikke dette ut som skyllemiddel, kanskje?

Mobilen min har blitt stengt et par ganger fordi jeg ikke forstår hva det står på meldingene mobiloperatøren sender meg. Siden jeg har autotrekk, inneholder slike meldinger sjelden gode nyheter hva min bankkonto angår. Men når jeg ikke skjønner hva det står, ignorerer jeg dem bare og håper problemet forsvinner av seg selv.

Jeg oppsøker norske miljøer, og kan ikke forstå hvorfor jeg ikke har fått noen spanske venninner ennå.

Zumba trener jeg på et norskdrevet dansestudio.

Jeg er innom det skandinaviske shoppingsenteret hver uke for å kjøpe norsk brød, Norvegia, Kavli kaviar, Stabburet makrell i tomat, norske vaskemidler og Nestlé barnegrøt.

De spanske trafikkreglene forvirrer meg fortsatt, og jeg har ikke lært meg hva alle de spanske trafikkskiltene betyr. Til stor forargelse for spanske bilførere.

Legen min er norsk, og jeg kjøper VG og Dagbladet framfor å lese spanske nyheter. Selv om sistnevnte til og med er å få tak i på norsk.

Ekspeditøren på Hennes og Mauritz får kjeft fordi de ikke har de samme bytteregler som jeg er vant med.

Jeg himler med øynene når jeg står i kassa på Mercadona og har glemt å veie tomatene så kassadama må gjøre det. For en idiotisk løsning. I Norge veier de jo i kassa!

Jeg våget meg faktisk inn på Centro de salud, det lokale helsesenteret, med minstejenta en gang. Da jeg gikk ut derfra hadde jeg en timeavtale til laboratoriet et par dager senere. Men snuppa ble frisk i løpet av de dagene. I stedet for å avbestille timen, lot jeg heller være å møte opp. Hvorfor? Fordi jeg gruet meg til å ringe og avbestille timen når jeg ikke visste om de som svarte telefonen kunne engelsk.

Og jeg nevner i fleng:

Jeg klager over varmen på sommeren.

Toåringen går i engelsk barnehage fordi jeg ikke snakker spansk selv og vil følge opp det de lærer i barnehagen hjemme.

Jeg blir stadig forvirret over at alle butikkene stenger klokka 14 for siesta. Det er da jeg endelig har unnagjort morgenstellet og starter dagen.

En overtrøtt Rasmus har fått være med og se på paraden på hellige tre kongers-dag.

Mine barn får ikke være med på noen spanske arrangementer, da de starter etter de har lagt seg. Spanske barn er daglig oppe like lenge som norske barn kun får lov til på nyttårsaften.

Når jeg ikke helt forstår hva en spanjol sier til meg, sier jeg bare ”si, si” og nikker med hodet. Det går som regel greit, men damene på det lokale apoteket begynner å bli litt lei. De føler vel en viss forpliktelse for at barna får riktig dose paracet og nesespray når de er forkjølet.

Jeg kan fortsette i det uendelige, men skal stoppe der.

Jo da, i teorien bør vi alle tilpasse oss kulturen i landet vi bor. Men det er ikke alltid så lett. Og det tar tid.

Neste gang jeg er hjemme i Norge skal jeg slutte å sette opp irritert-trynet når noen kjører feil ut i rundkjøringen. Jeg skal slutte å se overdrevent opp i taket når noen forsinker kassakøen fordi de har kjøpt noe feil. Og jeg skal slutte å snakke om eget ansvar for integrering.

Og så SKAL jeg melde meg på spanskkurs.

 

Reklamer